Manglende politisk vilje

Linda Jorunn Sandnes

I et innlegg på siden «Vi som vil ha Astrid Eidsvik tilbake i sykehussaken» kan man lese en kommentar fra ordfører Ingunn Golmen som er lei av «de som påstår at det er Senterpartiet som legger ned sykehuset i Kristiansund».

Nå er det vel ingen som mener akkurat det, at det er Senterpartiet alene som legger ned sykehuset i Kristiansund. Vi er vel alle klar over at dette er et vedtak som de aller fleste etablerte parti i dag støtter, og et vedtak som ble fattet av dagens helseminister Bent Høie.

Men at folk er skuffet over Senterpartiet, ja det er enkelt å forstå. Og da snakker jeg om Senterpartiet sentralt. Lokalt har vi et Senterparti med en politisk vilje til å gjøre noe med vedtaket om nytt fellessykehus. Dessverre kommer man ikke langt med det når man ikke får gehør hos sentrale makter, eller fylkespartiet for den saks skyld.

Når Senterpartiet i vår tok til orde for å gjøre noe med sykehussaken, skapte dette håp i befolkningen, særlig når representanter som Lundteigen og Toppe også ga støtte. Når så retretten er et faktum og partiets leder Trygve Slagsvold Vedum sier at ingenting vil bli gjort med saken, er det lett å forstå folkets irritasjon og vrede, særlig med tanke på Senterpartiets politikk vedrørende lokalsykehus alle andre steder i landet, bare ikke på Nordmøre.

Det blir til stadighet sagt at det ikke er noe å gjøre i denne saken, den er kommet for langt. For noe tull. Det som mangler er politisk vilje. Vi er langt unna å få det som vi ble lovet med denne avgjørelsen om fellessykehus. Både folket i Romsdalen og folket på Nordmøre er tapere. Som en av de viktigste avgjørelsene for befolkningen de neste 50 årene, burde det være politisk vilje til å gjøre noe med et vedtak som lukter så ille som dette.

At Senterpartiet sentralt, som flere andre parti, synes å mangle denne politiske viljen er en ting, at dette skaper vrede hos befolkningen en annen. Personlig synes jeg dog det er synd at ikke samtlige nordmørspolitikere kunne vist sin uenighet utad, – om de er uenige, – og ikke bare stilt seg stille inn i rekken bak partipisken. Noen tør å gjøre nettopp det, all ære til dem, men i år er det stortingsvalg og det er ikke disse vi stemmer på.

En stemme til Senterpartiet er en stemme til Vedum, som ikke har tenkt å foreta seg noe som helst.