Folkehelsen og spesialisthelsetjenesten

Mette Belden
1. kandidat
Stig Ohrvik
6. kandidat

 

 

 

Alle har vi et ønske om å ha god helse, og å bevare helsen så lenge som mulig. Likevel er det ingen som vet på forhånd når ulykken er ute. Når akutt skade eller alvorlig sykdom oppstår, er vi derfor avhengig av å få god og riktig hjelp så tidlig som mulig.

Trygghet, sikkerhet og likeverdige helsetjenester betyr så mye for befolkningen at det i siste instans får betydning for folkehelsen dersom vi føler at vår sikkerhet er truet.  Alle innbyggere har rett til likeverdige helsetjenester. Dette innebærer at alle har rett til riktig hjelp der de bor, eller der de måtte befinne seg når uhellet er ute. Vi må derfor føle oss trygge på at vi får tak i hjelp når vi trenger det, at hjelpen kommer og at vi deretter blir fraktet trygt og effektivt videre til neste ledd i helsetjenesten.

Selv om spesialisthelsetjenesten ble overført til staten ved innføring av foretaksmodellen i 2002, er det relevant å stille seg spørsmål om hvor nedbygget spesialisthelsetjenesten egentlig kan bli, uten at det får betydning for folkehelsen.

Den første kontakten med helsepersonell er ofte med primærhelsetjenesten, også ved akuttilfeller. Terskelen for å ringe 1-1-3 er ofte høy, og tilliten til spesialisthelsetjenesten er dessverre synkende. Dette stiller et veldig høyt krav til kommunene, som har ansvaret for organisering av legevaktsamarbeid og jordmortjeneste. Det er for eksempel krav om jordmorberedskap når avstanden til sykehus med fødselslege på vakt er over 60 – 90 minutter, likevel er tilgangen til jordmor etter klokka 16 ofte både mangelfull og tilfeldig. Legevakten må ha tilstrekkelig kapasitet både til å behandle, å videresende til spesialisthelsetjenesten og å henvise til fastlege. Uansett er det en forutsetning at legevakten har kapasitet til å foreta en reell vurdering, slik at pasienter ikke blir avvist pga kapasitetsproblemer.

Ved akutt skade og sykdom hvor det er nødvendig med sykehusbehandling, er det viktig at pasienten blir stabilisert og fraktet til sykehus så raskt som mulig. Prehospitale tjenester består både av bil, båt og helikopter, men prehospitale tjenester vil aldri være i stand til å eliminere behovet for nærhet til lokalsykehus med akuttfunksjoner i  indremedisin og kirurgi, støttefunksjoner og fødeavdeling med fødselslege. Når vær- og føreforholdene er på det verste øker ofte risikoen for samtidighetskonflikter i takt med behovet for hjelp, og når været blir en utfordring på sjøen blir det ofte en utfordring i luften også.

Legevakten, ambulansetjenesten og jordmorberedskapen er alle viktige elementer i førstelinjeberedskapen. Det er mange biter som skal være på plass for å sikre at innbyggerne har tilgang til riktig ledd i  helsetjenesten når det haster. Slik helsetjenesten er organisert i dag er noe ansvar knyttet til kommunene og primærhelsetjenesten, ansvaret for folkehelsen er lagt til fylkeskommunen og spesialisthelsetjenesten er overlatt til helseforetakene. Ansvaret for spesialisthelsetjenesten ble overført til staten ved helseforetakene i 2002, etter at foretaksmodellen ble vedtatt av et flertall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet i 2001.

Fylkeskommunen har imidlertid fortsatt ansvar for folkehelse og folkehelsearbeid. Folkehelse er uttrykt som befolkningens helsetilstand, og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid betyr samfunnets samlede  innsats for å opprettholde, bedre og fremme befolkningens helse gjennom å svekke faktorer som medfører helserisiko, og styrke faktorer som bidrar til bedre helse. Folkehelsearbeidet må bygge på at alle samfunnssektorer og forvaltningsnivå – på politisk, administrativt og faglig plan – føler et ansvar for å fremme folkehelsen.

Trygghet, sikkerhet og likeverdige helsetjenester betyr så mye for befolkningen at det i siste instans får betydning for folkehelsen dersom vi føler at vår sikkerhet er truet.

Selv om spesialisthelsetjenesten ble overført til staten ved innføring av foretaksmodellen i 2002, er det relevant å stille seg spørsmål om hvor nedbygget spesialisthelsetjenesten egentlig kan bli, uten at det får betydning for folkehelsen.

Foretaksmodellen har vist seg uegnet til å ivareta spesialisthelsetjenestelovens krav om et likeverdig tjenestetilbud. Nordmørslista mener derfor at foretaksmodellen må avvikles, og erstattes med en styringsmodell med ansvarlige representanter som er demokratisk valgt av innbyggerne.