Full støtte til Anna!

Anna Owczarz, den utrettelige barnelegen som hele døgnet står opp for barna i Nordmøre og Romsdal, blir nå urettmessig rammet av kritikk fra sin egen arbeidsgiver. Dette til tross for at det er barnelegen som har forsøkt å redde stumpene av helseforetakets gjentatte feilvurderinger, beslutninger og manglende rutiner.

Anna har integritet, tillit, faglig kompetanse og hun snakker sant. Dermed er hun brysom for helseforetaket.

Dette er dessverre ikke overraskende. Har helseforetakene noen gang tatt ansvar? Har de noen gang satt pasienten og befolkningen i første rekke? Det er ikke annet å vente enn at de kommer med grunnløse beskyldninger mot de som i motsetning til helseforetakene, regjeringen og helsedepartementet prøver å ivareta pasientenes beste. Sannheten og den virkeligheten vi lever i er jo i strid med deres interesser.

Nordmørslista mener på bakgrunn av dette at spesialisthelsetjenesten må underlegges lokal politisk styring, slik at spesialisthelsetjenestelovens krav om likeverdig tjenestetilbud blir ivaretatt, samt at grunnleggende demokratiske prinsipper om nærhet til beslutningsprosessene blir ivaretatt. Både helseforetakene og statsråden som foretakseier har med all tydelighet vist at de ikke er skikket til å ivareta disse grunnleggende behovene overfor befolkningen.

Samtidig vil vi benytte anledningen til å uttrykke at vi har full tillit til barnelegen vår, som utrettelig har stått opp for barna i Nordmøre og Romsdal til tross for at hennes arbeidsgiver ikke bare har sviktet sitt ansvar så ettertrykkelig, men også forsøker å unndra seg ansvaret for uønskede hendelser som følge av sine egne fatale beslutninger gjennom ansvarsfraskrivelse, ansvarspulverisering og arroganse.

Ansvaret for det som har skjedd hviler i hovedsak på to personer; statsråd Bent Høie og styreleder Stein Kinserdal. Vi konstaterer at ingen av dem er kompetente til å se selv at det er på tide å gå fra sine verv.

Deres totale arroganse overfor befolkningens legitime behov er i seg selv det mest iøynefallende eksemplet på behovet for å flytte ansvaret for spesialisthelsetjenesten ut av regjeringskontorene og å kaste foretaksmodellen på dynga.