Fergefri E 39 er et helhetlig prosjekt på stamveien mellom Trondheim og Kristiansand. Statsråd Ketil Solvik Olsen har flere ganger presisert overfor Statens vegvesen at det er regjeringens politikk å legge hovedveger utenom tettsteder. På dette området støtter Nordmørslista statsrådens politikk, og kan ikke se noen grunn til at det skal tas noen særhensyn og gjøres noen unntak fra dette i Møre og Romsdal.
Det er dessuten et vesentlig poeng at såvel stamveinettet som lokale og regionale veger i utgangspunktet bør legges langs den korteste traseen. Dette er viktig både ut fra et rent samfunnshensyn, ut fra et trafikksikkerhetshensyn, ut fra et miljøperspektiv og med tanke på logistikk og transportøkonomi.
Romsdalsaksen ivaretar behovet for å legge stamvei utenfor tettsteder, Romsdalsaksen gir kortere avstander både langs nord-sør-aksen og langs øst-vest-aksen, og bidrar dermed bedre til å binde regioner og landsdeler sammen. Romsdalsaksen gir både bedre trafikksikkerhet og lavere driftskostnader både for vegeier og næringslivet, særlig transportsektoren.
Romsdalsaksen gir altså kortest reisevei nesten uansett strekning. Avstanden mellom Trondheim og Ålesund blir kortere, avstanden mellom Kristiansund og Oslo blir kortere, avstanden mellom Ålesund og Oslo blir kortere og avstanden mellom Molde og Oslo blir kortere. Ikke minst blir avstanden mellom sør og nord i fylket kortere. Stigningsforholdene blir dessuten bedre, mesteparten av veien blir liggende i friluft, og det blir færre tunneler. Også med tanke på fjordkryssing er bruteknologi å foretrekke fremfor undersjøiske tunneler, både med tanke på sikkerhet og med tanke på senere vedlikehold. Romsdalsaksen vil i tillegg til å gi kortere reiseavstand på de fleste strekninger dessuten unngå problematikken med å legge en stamveg gjennom tettbebyggelsen i Molde sentrum. Dermed er Romsdalsaksen et bedre alternativ også med tanke på miljø, økonomi, logistikk og trafikksikkerhet. Det eneste Romsdalsaksen ikke løser, er fastlandsforbindelsen til Aukra og Midsund. Det er videre overveiende sannsynlig at Romsdalsaksen vil ha et bedre kostnadsbilde og dermed bedre samsvar mellom kost/nytte enn Møreaksen.
Møreaksen er derimot en løsning som er uheldig både for nær- og fjerntrafikk, det er en løsning som er uheldig for innbyggerne, og det er en løsning som er uheldig med tanke på å bygge regionen sammen. Prosjektet blir påstått å binde fylket sammen, men vil i praksis bidra til det motsatte. Ikke bare blir avstanden større mellom nord og sør, ikke bare vil kostnadene ved å bruke veien bli så formidable at det legger store barrierer på trafikkmønsteret og betydelige hindringer i veien for pendling og utviklingen av et felles bo- og arbeidsmarked. Møreaksen vil til og med kunne være i stand til det som knapt noen skulle tro var mulig i den motsetningsfylte utgaven av Møre og Romsdal vi kjenner i dag: Å binde opp enda mer kapital i midtfylket på bekostning av utkantene i fylket, og dermed forverre klimaet i fylket enda mer. Møreaksen fremstår som et prosjekt som har så store negative konsekvenser for miljø, økonomi og trafikksikkerhet at det i prinsippet vil være mer hensiktsmessig med fortsatt fergedrift enn å realisere fergefri kryssing av Romsdalsfjorden ved hjelp av Møreaksen.
Ferjefri E39 er aldri ment å være en lokalveg, men et helhetlig prosjekt på stamvegen mellom Kristiansand og Trondheim. Da må Møreaksen legges bort, til fordel for Romsdalsaksen. Dersom dette legges til grunn, vil det også gi det det beste resultatet for de aller fleste innbyggerne i alle deler av fylket.
Fastlandsforbindelse for Midsund og Aukra må eventuelt løses som et eget selvstendig prosjekt på linje med andre lokale prosjekt.