Samferdsel

Nordmørslista vil

Bompenger er en usosial avgift, som rammer brukerne like mye, uavhengig av brukernes inntekt, og uavhengig av formålet med transportarbeidet som utføres. Mange argumenterer med at bompenger er rettferdig fordi brukeren selv må betale, men da tas det ikke høyde for at endringer i samfunnsstrukturen fører til økende transportbehov som brukeren i liten grad har innflytelse på. Det kan være endringer i samfunnsstrukturen på både nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå som fører til økt transportbehov, og slike endringer skjer, uansett om vi som enkeltindivider er enige i de endringene eller ikke. Det er med andre ord ikke alltid vi på individnivå har en reell mulighet til å velge bort transportbehovet vårt. I vårt samfunn har alle nytte av en godt utbygd infrastruktur. Det er få i vårt samfunn som klarer seg uten et visst forbruk av varer og tjenester som forutsetter en utbygd infrastruktur for å være mulig å levere, og økende grad av sentralisering i samfunnet fører til økt transportbehov. På bakgrunn av det bør en godt utbygd infrastruktur være en offentlig oppgave, med offentlig finansiering.

Innføring av gratis kollektivtransport vil være en vinn-vinn-løsning for alle parter. Gratis kollektivtransport vil bidra til at alle får mulighet til å komme seg dit de skal uavhengig av inntekt, og gratis kollektivtransport vil bidra til at flere velger å reise kollektivt fordi det vil være en reell besparelse. En vridning fra privatbilisme til kollektivtransport vil være en fordel for miljøet, - både lokalt og globalt, - men det vil også bidra til mindre slitasje på infrastrukturen, det vil bidra til å øke kapasiteten på vegnettet, og det vil dermed være en fordel også for de som vil eller må fortsette å bruke bil for å komme seg dit de skal. Ved å frigjøre kapasitet på det eksisterende vegnettet vil det ikke være behov for dyre utbygginger av vegnettet, og det vil ikke være behov for bompenger.

En forutsetning for at flere skal reise kollektivt er at kollektivtilbudet er godt og forutsigbart. Det er derfor viktig å opprettholde det kollektivtilbudet vi har, og å videreutvikle det, slik at vi får økt frekvens, lenger åpningstid og at det blir minst mulig behov for å skifte transportmiddel på reisen.

På samme måte som for kollektivtrafikken for øvrig er det viktig å gjøre sundbåten enda mer tilgjengelig og attraktiv for alle. Geografien vår tilsier at havnebassenget er en viktig del av infrastrukturen, og i havnebassenget er det ikke behov for å bygge hverken veg eller skinner for å kunne ta seg frem.

Flyplassen er en av de viktigste forutsetningene både for bosetting og for næringsliv. Både næringslivet og ansatte har behov for effektiv tilgang resten av landet og resten av verden. Selv om mye kan gjøres digitalt, er det fortsatt behov også for å møtes ansikt til ansikt, og det er derfor behov for å kunne reise til og fra i forbindelse med møtevirksomhet effektivt og uten unødig tidsbruk. Det er også behov for å kunne reise til og fra jobb for ansatte med varierende arbeidssteder og ikke minst for alle som arbeider off shore. I tillegg til dette er det selvfølgelig behov for god frekvens til overkommelig pris i forbindelse med fritidsreiser.

Det er viktig å ha en god flyplass med god frekvens, men det er selvfølgelig viktig å ha god tilgjengelighet til flyplassen også. Det er derfor viktig å sørge for at det er god tilgjengelighet med buss, både bybuss, forstadsbuss og langrutebusser som timeekspressen må innom flyplassen, og rutetidene må samordnes. Det er også viktig å huske at båt og ferger må ha ankomst og avgang både sent og tidlig, slik at det er mulig å rekke morgenflyet for de som kommer til byen med båt eller ferg, og at det er mulig å komme seg hjem med båt og ferge etter at siste fly som ankommer flyplassen på kvelden har landet.

Helse, omsorg og sosiale tjenester

Nordmørslista vil

At alle skal ha likeverdig tilgang til spesialisthelsetjenesten er en rettighet som er hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven, og det burde slik sett være en selvfølge. Likevel har vi sett at vi nedleggelse og tvungen sammenslåing har ført til at innbyggerne i mindre grad har likeverdig tilgang til spesialisthelsetjenesten enn tidligere. Lokalt ser vi dette aller tydeligst ved at akuttkirurgi og fødeavdeling i Kristiansund i 2010 ble vedtatt nedlagt til fordel for nytt sykehus i Molde. Selv om både et flertall på stortinget og regjeringserklæringen sier at det fortsatt skal være åpen fødeavdeling i Kristiansund, er fødeavdelingen som vi vet stengt. Så lenge fødeavdelingen er stengt har ikke innbyggerne på Nordmøre likeverdig tilgang til spesialisthelsetjenesten.

Den største trusselen mot sykehuset i Kristiansund er at det blir stående helt eller delvis tomt, og/eller blir solgt til andre formål enn helsetjenester. Det er derfor viktig at det arealet som ikke blir brukt av spesialisthelsetjenesten blir tatt i bruk av primærhelsetjenesten. På den måten kan vi sørge for at bygningsmassen blir vedlikeholdt og opprettholdt til helseformål, og vi vil kunne sørge for ledig areal for fremtiden.

Planlagt behandling kan i prinsippet utføres hvor som helst i verden, men ved akutte tilfeller som slag, hjertestans, pustestans, høyenergiskader og fødselskomplikasjoner er det avgjørende å ha nærhet til sykehus med akuttkirurgi og fødeavdeling. Inntil regjeringen tar ansvar for å sørge for at alle innbyggere har likeverdig tilgang til spesialisthelsetjenesten må kommunen selv ta grep for å få på plass slike livsviktige funksjoner.

Det største problemet med spesialisthelsetjenesten, og den direkte årsaken til at innbyggerne ikke har likeverdig tilgang til spesialisthelsetjenesten, er innføringen av helseforetaksmodellen, som ble vedtatt på stortinget av et flertall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet i juni 2001. Foretaksmodellen pulveriserer ansvar og plasserer beslutningskompetansen på statsråden for Helse- og omsorgsdepartementet, som ikke er folkevalgt, men som er utpekt av regjeringssjefen, dvs. statsministeren. Nordmørslista vil at at ansvaret skal være underlagt folkevalgt styring og kontroll, slik at innbyggerne kan påvirke viktige beslutninger gjennom valg.

Alle innbyggere skal ha riktig omsorg og oppfølging til riktig tid. De fleste vil bo hjemme så lenge de kan, og alle skal ha den hjelpen de trenger mens de bor hjemme. Men når det er behov for døgnbasert omsorg skal kommunen ha både omsorgsboliger og sykehjemsplasser nok til å tilby alle som har behov for det.

Det er kommunens ansvar å sørge for at alle innbyggere er tildelt en fastlege, og kommunen må sørge for å ha nok fastlegehjemler. I tillegg til at det er nok fastlegehjemler må kommunen bidra til at det er attraktivt å være fastlege i Kristiansund, og kommunen må legge til rette for fleksible løsninger som kan være attraktive for både etablerte og nyutdannede leger.

Tilstrekkelig beredskap er en viktig del av helsetjenestene, og må være på plass for å ivareta innbyggernes trygghet. Enda viktigere er dette når regjeringen og helseforetakene svikter innbyggerne ved å legge ned tjenestetilbudet på flere kritiske områder. Det er derfor viktigere enn noen gang å følge opp beredskapstilbudene for å ivareta innbyggerne så godt som mulig.

Alle mennesker er like mye verdt, og alle har rett til et verdig liv. Ved å sørge for at alle har tilstrekkelig ressurser til et verdig livsopphold, vil vi ikke bare øke livskvaliteten til de som trenger litt ekstra hjelp fra samfunnet, men vi vil øke muligheten for at også de som trenger litt ekstra hjelp vil ha mulighet til å bidra i fellesskapet.

Livsoppholdssatsene er i utgangspunktet svært lave, så lave at det er en utfordring å overleve fra dag til dag. Så lenge livsoppholdssatsene ikke blir justert i takt med prisstigningen vil denne utfordringen fort bli uoverkommelig. ved å justere livsoppholdssatsene i takt med prisstigningen vil situasjonen ihvertfall ikke bli verre enn den allerede er etterhvert som prisene øker.

Barnetrygden er en universell ordning som skal gå til alle barn. Hvis sosiale ytelser blir avkortet med utgangspunkt i barnetrygden er det å undergrave denne universelle ordningen, og det på direkte bekostning av de barna som barnetrygden er ment å gå til.

Selv om Norge er et rikt land, er Norge et av de vanskeligste landene i verden å være fattig i. En av årsakene til dette, er at det rike norske samfunnet er basert på at alle skal eie sin egen bolig, samtidig som det er stadig vanskeligere å oppnå for stadig større grupper i samfunnet. Kommunen må derfor føre en aktiv boligpolitikk som tar høyde for at alle skal ha et godt sted å bo. Aktuelle tiltak er at kommunen selv eier et tilstrekkelig antall boliger for utleie, og at kommunens utleieboliger ikke ukritisk blir underlagt markedspris, at kommunen øker rammen for kommunale startlån, og at kommunen setter i gang prosjekt som «leie-før-eie», som kan bidra til at flere blir i stand til å eie egen bolig på sikt.

Et økonomisk fundament er ikke nok for å sikre at alle innbyggere har et verdig liv. Mange kan ha utfordringer de trenger hjelp med, både med tanke på psykisk helse og med tanke på rusproblematikk. Det er viktig at kommunen sørger for å møte de behovene innbyggerne har også på dette området, først og fremst for at innbyggerne skal ha et godt liv på individnivå, men også fordi hele samfunnet har gjensidig nytte av at alle har det bra.

En forutsetning for at innbyggerne har nytte av at kommunen får på plass gode ordninger, er at innbyggerne er kjent med hvilke ordninger som finnes. Kommunen må derfor ha et godt hjelpeapparat, men kommunen må også sørge for at hjelpeapparatet er kjent, synlig og tilgjengelig.

Oppvekst og utdanning

Nordmørslista vil

Lærernormen ble innført i 2018, og setter et tak på antall elever per lærer. Det innebærer at det maks skal være 15 elever per lærer på 1.-4. trinn, og 20 elever per lærer på 5.-10. trinn. Kristiansund kommune har vært underlagt tilsyn fra statsforvalteren fordi lærernormen ikke har vært oppfylt. Lærernormen er en minimumsnorm som skal oppfylles på gruppenivå, og spesialundervisning skal holdes utenom. Det er altså ikke nok å hevde at lærernormen er oppfylt på kommunenivå eller på enhetsnivå. Årsaken til at lærernormen er innført, er at lærerne skal ha kapasitet til å se hver enkelt elev, og gi rom til mer tilpasset opplæring. I tillegg til å sørge for at lærernormen blir oppfylt er det viktig å huske at lærernormen er et minimumskrav, det er anledning til å ha større voksentetthet enn lærernormens minimumskrav. Samtidig er det viktig å sørge for at oppfyllelse av lærernormen og økt voksentetthet blir utnyttet på en fornuftig og hensiktsmessig måte.

Lærerne i grunnskolen skal ikke bare undervise i fag, de skal blant annet også bygge gode relasjoner til elevene, bidra til at elevene bygger gode relasjoner til hverandre, og være gode klasseledere. Å være lærer er en kompleks oppgave, og derfor er det viktig at lærerne har riktig kompetanse, dvs at alle lærere har godkjent lærerutdanning.

Skolen er en viktig del av lokalsamfunnet og nærmiljøet, og nærhet til skolen bidrar til trygghet, samhold, og det å bygge en felles identitet. Kristiansund er både en bykommune og en landkommune, og det er viktig at vi tar hensyn til at by og land har ulike rammevilkår. I tettbygde områder bør det være mulig å plassere nærskolen slik at alle har gangavstand til skolen.

I tettbygde områder skal det være mulig å gå til og fra skolen. I mindre tettbygde områder må det nødvendigvis bli større avstand mellom skolene, og noen får dermed også større avstand til nærskolen sin enn i byen. Med godt utbygd gang- og sykkelveinett og gode trafikksikkerhetstiltak bør det likevel være mulig å gå og sykle til skolen for de elevene som er trygge på sykkel (Trygg trafikk anbefaler at barna er 10 - 12 år før de sykler alene).

Bystyret har vedtatt å bygge ny skole i Omsundet som skal erstatte Bjerkelund skole og Rensvik skole. Av alle kommunens skoler er det Rensvik skolekrets som har størst behov for ny skole. Ny skole i Omsundet må derfor bygges så snart som mulig.

Det er viktig å sørge for at alle barn har et godt og tilrettelagt tilbud hele sommeren. Det er ikke alle arbeidsgivere som tilrettelegger like mye for ansatte i barnefamilier, og det er ikke alle som har nære venner eller familie som kan stille opp hvis skolen eller barnehagen stenger for sommeren. Det er også viktig å ta høyde for at et reelt tilbud må ha en viss nærhet. Det må derfor være sommeråpne barnehager og SFO både i Kristiansund og Frei.

Alle elever har rett til tilpasset opplæring. De elevene som ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen, har rett til spesialundervisning. Det er vel å merke en rettighet som kommer i tillegg til retten til tilpasset opplæring, ikke i stedet for. PPT skal hjelpe skoler og barnehager med å legge til rette for barn og elever med behov for særskilt tilrettelegging. Hensikten er at de får et inkluderende, likeverdig og tilpasset pedagogisk tilbud. Det er viktig å sørge for nok ressurser i skolen, slik at alle elevene får den opplæringen og den undervisningen de skal ha, og ikke minst slik at alle elevene kan oppleve at de er trygge på skolen, at de er inkludert, og at de opplever at skolen er meningsfull.

Tidlig innsats innebærer å iverksette tiltak tidlig når en elev står i fare for å bli hengende etter i lesing, skriving eller regning. Det er viktig at opplæringen blir organisert og gjennomført på en måte som gjør at elevene i størst mulig grad kan være en del av et inkluderende læringsmiljø. Et inkluderende læringsmiljø kan også bidra til å redusere ufrivillig skolefravær. Det er viktig å sørge for at elevene opplever at de er en del av skolemiljøet, og at skolen er et sted de ønsker å høre til. For at skolen og skolehverdagen skal oppleves meningsfull er det viktig å legge vekt på flere ting enn bare det rent faglige. Sosialisering og inkludering er vel så viktig.

Overgangene mellom ulike læresteder er kjente utfordringer for mange elever. Det er viktig at elevene ikke mister den tryggheten de har opparbeidet ved den skolen de er vant til, når de skal over i ny skole eller lærested. Det er viktig at den skolen eleven er kjent med formidler viktige forutsetninger til den nye skolen, og det er viktig at den nye skolen tar de signalene de får på alvor.

Antall lærebedrifter som tar imot lærlinger er en utfordring etter vg 2 yrkesfag. Det er mange elever som skal fullføre videregående opplæring som lærlinger, og det er mangel på gode lærebedrifter. Samtidig har kommunen ofte utfordringer med å rekruttere ansatte til faste stillinger. Kommunen må derfor ta et mye større ansvar i å ta imot lærlinger, slik at flere ungdommer kan fullføre videregående opplæring. Dette vil også kunne være en god vei til rekruttering for kommunen, og flere ungdommer med fagbrev vil også gi flere mulige søkere på ledige stillinger. At flere ungdommer kan fullføre utdanningen sin lokalt kan dessuten medvirke til at flere velger å stifte familie og bli boende i vår region.

På samme måte som at kommunen selv må ta et ansvar i å ta imot lærlinger, må kommunen også benytte muligheten til å kreve at kommunens leverandører er lærebedrifter som tar imot lærlinger.

Det er viktig å sørge for at ungdom har et trygt sted å være. Mange er frivillig med på organiserte aktiviteter, men det er også viktig å ha et trygt sted å være som ikke forutsetter at man har spesielle interesser eller ønsker å ta del i organiserte aktiviteter. I tillegg til å treffe andre ungdommer i trygge omgivelser er det også viktig å ha et lavterskeltilbud hvor man også kan møte trygge voksne.

Det er flere gode grunner til at det er viktig å ha et differensiert utdanningstilbud. Først og fremst er det bra for alle ungdommene som skal velge en utdanning og gjennomrøre et opplæringsløp, men det er også bra for lokalsamfunnet vårt om det er mulig å utdanne seg uten å flytte ut av regionen. Ungdommen slipper å flytte, og vi beholder flere av innbyggerne våre, samtidig som vi tilfører lokalsamfunnet mer kompetanse. For å få til det må vi ha mange forskjellige utdanningsmuligheter på mange ulike nivå, både videregående skole, fagskole, lærebedrifter og høyskole/universitet.

En av de største utfordringene i Kristiansund har vært mangelen på høyere utdanning. Selv om flere høgskoler har levert desentralisert utdanning i Kristiansund, er slike desentraliserte tilbud sårbare. Det må derfor være et mål å etablere faste studier i Kristiansund, der tilbyderne ikke bare leverer desentraliserte løsninger, men etablerer faste studiesteder.

Etableringen av Campus Kristiansund fører til at Kristiansund kan bygge en identitet som studentby. Det er imidlertid viktig at Campus Kristiansund ikke bare blir en hvilken som helst kontorbygning, men et sted hvor man kan etablere faste og forutsigbare studier over tid. Den viktigste forutsigbarheten ligger i å etablere selvstendige studiesteder i stedet for bare desentralisert utdanning.

For å sikre at Campus faktisk blir den etterlengtede utdanningsinstitusjonen vi har manglet i alle år, er det viktig at bygningsmassen på Campus Kristiansund blir fylt med nettopp studieplasser og arbeidsplasser knyttet til dette, og ikke alt mulig annet.

Næringsliv og arbeidsliv

Nordmørslista vil

Alle er klar over at olje- og gassepoken kommer til å ta slutt en dag, og alle er klar over at vi må slutte å bruke olje og gass som energikilder. Men selv om det grønne skiftet er godt i gang og vi blant annet er på god vei mot elektrifisering av bilparken, er det mye vi bruker olje til som vi ennå ikke har funnet gode erstatninger for. Olje brukes blant annet i bygningsmaterialer, isolasjon, bildeler, mobiltelefoner, nettbrett, datamaskiner og TV-apparater. Det vil derfor foregå olje- og gassutvinning en god stund fremover, og det er ikke noe som blir besluttet lokalt. Det vi lokalt kan ta stilling til, er om vi vil være med på den siste delen av oljeeventyret, eller om vi vil overlate den siste fasen til noen andre. Kristiansund har bygget seg opp som baseby over tid, og vi må derfor holde på denne funksjonen så lenge det foregår olje- og gassutvinning i norskehavet.

Kristiansund har bygget seg opp som baseby over tid, og vi må derfor holde på denne funksjonen så lenge det foregår olje- og gassutvinning i norskehavet. I mellomtiden må vi se på om vi kan omstille oss slik at vi kan dra nytte av vår erfaring og kompetanse som baseby. Beslutningene om å satse på havbunnsmineraler og/eller havvind blir ikke tatt lokalt, men når og hvis det blir tatt beslutninger som har betydning for oss som baseby, skal vi være klare til å serve nye næringer på samme måte som vi har servet oljenæringen siden 1980.

Det som er bra for oss er bra for naboene våre, og det som er bra for naboene våre er bra for oss. Hvis vi skal oppnå noe, må vi trekke i samme retning, og støtte hverandre. Historisk har det dessverre vært mange og kunstige motsetninger mellom by og land, og delvis også mellom Indre og Ytre Nordmøre. Vi må bli flinkere til å støtte hverandre, og samarbeide der vi kan.

På Nordmøre er det behov for utbygging av linjenettet for å få tilgang til nok energi. Men selv med utbygging og modernisering av linjenettet vil det bli behov for å produsere mer energi enn vi gjør i dag. For å kunne ta de riktige beslutningene er det nødvendig å skaffe til veie kunnskap om hvilke muligheter vi har, og hvilke konsekvenser som er knyttet til de ulike valgmulighetene. Før vi har tilstrekkelig kunnskap er det vanskelig å ta gode beslutninger. Det er derfor viktig og riktig å støtte forslag som innebærer økt kunnskap, samtidig som det er viktig å ikke ha forutinntatte meninger som farger beslutningene våre uten at vi først har tilstrekkelig kunnskap om det vi skal beslutte.

Flyplassen er en av de viktigste forutsetningene både for bosetting og for næringsliv. Både næringslivet og ansatte har behov for effektiv tilgang resten av landet og resten av verden. Selv om mye kan gjøres digitalt, er det fortsatt behov også for å møtes ansikt til ansikt, og det er derfor behov for å kunne reise til og fra i forbindelse med møtevirksomhet effektivt og uten unødig tidsbruk. Det er også behov for å kunne reise til og fra jobb for ansatte med varierende arbeidssteder og ikke minst for alle som arbeider off shore. I tillegg til dette er det selvfølgelig behov for god frekvens til overkommelig pris i forbindelse med fritidsreiser. viktig å ha god tilgjengelighet til flyplassen også. Det er derfor viktig å sørge for at det er god tilgjengelighet med buss, både bybuss, forstadsbuss og langrutebusser som timeekspressen må innom flyplassen, og rutetidene må samordnes. Det er også viktig å huske at båt og ferger må ha ankomst og avgang både sent og tidlig, slik at det er mulig å rekke morgenflyet for de som kommer til byen med båt eller ferg, og at det er mulig å komme seg hjem med båt og ferge etter at siste fly som ankommer flyplassen på kvelden har landet.

Forutsigbare rammevilkår er viktig både for innbyggere og næringsliv. Kommunens planverk er et viktig verktøy for å sikre forutsigbarhet, slik at både innbyggere og næringsliv har mulighet til å vite hva de kan forvente innenfor planverkets områder.

Forsvarlig saksbehandling er en forutsetning for at kommunen kan levere gode og forutsigbare tjenester. Forsvarlig saksbehandling innebærer også at saksbehandlingen må være effektiv, slik at innbyggerne kan forvente forsvarlig saksbehandling innen rimelig tid.

Kristiansund kommune er en betydelig arbeidsgiver, og det er viktig at kommunen ivaretar sin rolle som arbeidsgiver på en god og seriøs måte, slik at det er attraktivt å være ansatt i kommunen.

Omtrent halvparten av statlige og fylkeskommunale arbeidsplasser i Møre og Romsdal er på Sunnmøre, omtrent en tredjedel er i Romsdal, og omtrent en sjettedel er på Nordmøre. For at fylket skal kunne stå sammen og trekke i samme retning er det nødvendig med en bedre og mer rettferdig fordeling av statlige og fylkeskommunale arbeidsplasser.

Et inkluderende arbeidsliv og tilrettelagte arbeidsplasser bidrar til at flere kan få en meningsfull hverdag hvor de opplever at de kan være til nytte, bidra med sin egen innsats og ta del i et fellesskap. For mange betyr det en betydelig bedring i livskvalitet.

Selvfinansierende parkeringsanlegg er et vinn-vinn-prosjekt for alle brukere av byen, og for miljøet både i lokalt og globalt perspektiv. God tilgang på parkeringsplasser under tak vil eliminere unødig letetrafikk, og vil dermed bidra til å redusere energiforbruk og utslipp og å redusere biltrafikk på gateplan. Mindre bilbruk på gateplan er en fordel både for syklister, gående og for de som er avhengig av å kjøre helt frem til reisemålet, slik som varetransport og bevegelseshemmede.

Kommunen skal støtte lokalt næringsliv ved å bruke lokale leverandører på innkjøp som er under terskelverdiene for offentlige anskaffelser. På innkjøp som er over terskelverdiene må kommunen ha en anskaffelsesstrategi der utvikling av lokalt næringsliv settes som mål, og ved tilbud- og anbudskonkurranser må det settes kriterier som belønner lokalt næringsliv ved å vekte kriterier som bærekraft, transportkostnader, responstid, kundeservice, organisering, leveringstid, leveringsbetingelser og mulighet til å handle i fysisk butikk for opplæringsformål.

Havbruk er Norges nest største eksportnæring, og er også en næring som har stor betydning lokalt. Det er derfor viktig å legge til rette for at havbruk kan fortsette å være en viktig næring både lokalt og nasjonalt.

Bærekraft

Nordmørslista vil

Gjenvinningsgrad handler mye om kildesortering, men det handler også om hva som kan gjenvinnes. Den eneste måten å øke gjenvinningsgrad betydelig på, er å øke materialkvaliteten av de ulike emballasjeproduktene. Kommunen kan påvirke dette ved å velge leverandører som leverer produkter i gjevinnbar emballasje, og kommunen kan dessuten stille krav om gjebvinningsgrad til leverandører. Kristiansund kommune har dessuten et betydelig forbedringspotensial i kildesortering internt.

Private husholdninger sorterer avfall. Det skulle bare mangle at kommunen også gjør det. Nordmørslista vil at kommunen skal gå foran som et godt eksempel når det gjelder bærekraft, og det å sortere avfall er ett av mange viktige tiltak.

Befolkningsveksten på verdensbasis krever at vi må ta i bruk stadig større areal for å produsere mer mat til befolkningen. Samtidig har vi et matsvinn på 33 %, blant annet fordi mat som ikke har riktig kvalitet blir brukt til annet enn menneskemat. Det forsvinner mye mat på veien fra produksjon til forbruker, og ikke minst forsvinner det mye mat hos den enkelte forbruker.  Hvis alle blir flinkere til å spise opp maten de kjøper, vil vi komme et godt skritt på veien til et redusert matsvinn.

Vi må derfor legge til rette for at alle ledd i produksjonslinjen skal ta vare på de ressursene vi trenger for å fø den voksende befolkningen. Vi må legge til rette for tiltak som gir gevinst både i form av at ting skal bli enklere, og etablere insentiver for den enkelte til å ta vare på maten.

Kommunen skal støtte lokalt næringsliv ved å bruke lokale leverandører på innkjøp som er under terskelverdiene for offentlige anskaffelser. På innkjøp som er over terskelverdiene må kommunen ha en anskaffelsesstrategi der utvikling av lokalt næringsliv settes som mål, og ved tilbud- og anbudskonkurranser må det settes kriterier som belønner lokalt næringsliv ved å vekte kriterier som bærekraft, transportkostnader, responstid, kundeservice, organisering, leveringstid, leveringsbetingelser og mulighet til å handle i fysisk butikk for opplæringsformål.

Godt vedlikehold er både økonomisk og økologisk bærekraftig. Likevel er det fra tid til annen behov for å bygge nytt. Når kommunale bygg blir faset ut eller erstattet av nybygg er det imidlertid viktig at det finnes en plan på hva bygningsmassen skal brukes til, enten den skal avhendes eller brukes til noe annet. Bygg som forfaller er lite hensiktsmessig og heller ikke bærekraftig.

Samfunnet har et stort energibehov, og selv med bedre utbygd linjekapasitet er det utfordrende å produsere nok energi. Mange private har mulighet til å bidra til å løse energibehovet ved bruk av private solcelleanlegg og mikrovindmøller på egen eiendom. I slike tilfeller er det særlig viktig at kommunal saksbehandling er effektiv og ikke skaper unødige barrierer.

Kultur

Nordmørslista vil

Både økonomiske, sosiale og kulturelle ressurser har betydning for befolkningens helse og levealder, og foreldrenes økonomiske, kulturelle og sosiale ressurser har betydning for barnas helse og oppvekst. Det er derfor viktig å legge til at alle får anledning til å ta del i og/eller nyte godt av ett eller flere kulturtilbud i nærområdet, både som deltager eller utøver og spm publikum. Det er derfor viktig å ha et godt og mangfoldig tilbud, slik at flest mulig kan finne et tilbud de har interesse for.

I pilotprosjektet Korps i SFO har vi sett hvor viktig samordning med SFO har vært for rekrutteringen. Vi tror tilbudene i kulturskolen kan samordnes på samme måte, og at dette vil være en fordel både for kulturskolen og for SFO, og ikke minst for elevene.

Korps i SFO var opprinnelig et initiativ fra ildsjeler i Kristiansund skolekorps og lærere i kulturskolen. Målet var å tilgjengeliggjøre korps som fritidsaktivitet, særlig i lys av år med dårlig rekruttering og nedgang i medlemstall som følge av pandemi.
Det er viktig at tilbudet er for alle, slik at både barn fra lavinntektsfamilier og barn fra familier som har vanskelig for å følge opp en fritidsaktivitet for barna blant annet på grunn av språk kan være med. Når tilbudet går via skolen ble det enklere å forholde seg til og enklere å si ja. Tilbakemeldinger fra foresatte viser at det har vært avgjørende at undervisningen er gitt rett etter skoletid/ i SFO-tiden. Det har også vært viktig at elevene har oppfattet det som en morsom aktivitet sammen med venner, at de har vært sammen om det. Gruppeundervisning er derfor også avgjørende. Det vurderes som viktig både for det frivillige- og profesjonelle kulturlivet på lang sikt at prosjektet Korps i SFO videreføres. Både for skolekorpset og for kulturskolen er dette et viktig rekrutteringsprosjekt, og for barn og unge i kommunen er det en tilgjengeliggjøring av kulturtilbud som favner alle, og som i tillegg til inkluderende og sosial faktor, også bidrar til økt læring, mestring, og er identitetsbyggende for nærmiljøet.

Korps i SFO har som formål å

  • tilby instrumentopplæring på skolen i SFO-tiden til elever fra 2.-4.trinn
  • tilby instrumentopplæring rett etter skoletid f o r elever i 5.-7. trinn ved kapasitet
  • være en sosial og skapende arena hvor elevene lærer noe nytt i fellesskap
  • være en lovterskel inngang til korps både f o r elever og foresatte
  • organisere undervisningen slik at elevene opplever både sosialt felleskap og mestring
  • kombinere gruppeundervisning og aspirantkorps
  • skape interesse for korps og korpsinstrument
  • ha et eget innslag på skoleplanen for nærmiljøet 17.mai

 

 

Festiviteten har siden den sto ferdig i 1914 vært en viktig institusjon i Kristiansund. Nordmørslista mener at det er viktig å ta vare på Festiviteten også etter at Kristiansunds nye storstue Normoria åpner. Og når vi sier at vi vil ta vare på Festiviteten mener vi ikke bare at vi må vedlikeholde bygningen, men at vi må sørge for at Festiviteten fortsatt blir et levende bygg som kan brukes til mindre forestillinger enn de forestillingene som naturlig hører hjemme i Normoria. Festiviteten er veldig godt egnet til intime og mindre forestillinger hvor det ikke er behov for like stor sal og scene. Ved mindre forestillinger vil det bli en annen atmosfære og nærere kontakt mellom publikum og utøvere, og det er en mulighet som vi må ta vare på og videreutvikle.

I tillegg til at det er viktig å ha et bredt kulturbegrep og å legge til rette for at flest mulig kan ta del i det brede kulturtilbudet er det viktig å sørge for at det er mulig for flest mulig å ta del i kulturopplevelser både som utøvere og som publikum.