Folkens!

Fredag publiserte Tidens Krav og deretter VG meningsmålinger som ikke var spesielt positive for oss i
Nordmørslista. Hvis valget den 11. september ender med samme antall stemmer som de målingene viste, ja da kommer vi ikke inn.

Men; er disse meningsmålingene mer å stole på enn de som viste at Donald Trump i fjor ikke ville bli amerikansk president? Svaret mitt er nei.

Vi har gjentatte ganger tatt opp upåliteligheten med Tidens Krav, de nikker og sier de er klar over problemstillingen, men gjør ingenting for å rette opp i skjevhetene. Et utvalg på 250 intervjuet av en maskin fra et byrå er nemlig alt for tynt til å kalle det en meningsmåling, statistisk sett helt upålitelig
og det er uavhengige eksperter enige med oss i.

For husk, folkens: Dette så vi også ved valget i 2015. Den gangen ble vi også undervurdert av journalister og meningsmålinger. Vi ble ikke levnet en sjanse, og det ble sagt at en stemme til Nordmørslista er bortkastet.

Men det skal dere vite, folkens: En stemme på meg og Nordmørslista er ikke bortkastet. Med meg på stortinget vil dere få en som kjemper for Nordmøres sak, en som sitter ved kaffebordet og snakker med de andre politikerne der avgjørelsene tas. Og ikke glem at med mange stortingsgrupper på en eller to representanter, Venstres to, to fra Rødt fra Oslo, MDGs ene fra Oslo, ja da åpner det
seg store muligheter for meg på tinget.

Om ikke meningsmålinger og Tidens Kravs journalister forstår det, så skal i hvert fall dere vite det:

Sjansene for at vi kommer inn er store. I 2015 fikk vi over 8000 stemmer, vi var størst på Nordmøre.
Vi var større enn Arbeiderpartiet, og vi skal bli større igjen.

Godt valg, lån oss din stemme.

Steinar Wiik Sørvik, Nordmørslista

 

 

Linda Jorunn Sandnes Steinar Wiik Sørvik Stig Anders ohrvik

Er meningsmålinger vår tids fake news? 

Av Linda Jorunn Sandnes, Steinar Wiik Sørvik og Stig Anders Ohrvik, Nordmørslista

Tidens Krav presenterte nylig en meningsmåling utført av InFact som viser at Nordmørslista har en oppslutning langt fra målet om en stortingsplass. Siden de første målingene basert på vitenskapelige metoder for alvor ble tatt i bruk, har disse vært et allment og anerkjent middel for å kunne forutsi resultatene av kommende valg.

Men kan vi da stole på dagens metoder for meningsmålinger? Kan vi stole på det resultatet Tidens Krav presenterer?

Et enkelt svar er at meningsmålinger det siste tiåret ser ut til å ha mistet fotfestet i det å kunne forutsi, det bommes for ofte og trender fanges ikke opp. Gode eksempler på dette er presidentvalget i USA og folkeavstemningen i Storbritannia om EU. Målingene bommet grovt på det endelige resultatet, slik våre lokale målinger gjorde i 2015 da Nordmørslista sist gjorde et brakvalg.

For det hefter svakheter med InFacts målinger sammenlignet med andre målinger, blant annet når det gjelder vekting og utvalg, at utvalgskriteriene ikke er offentlige med mer og at dette ikke spesielt faller til gunst for Nordmørslista.

Det har denne stortingsperioden vært – og er stadig – klare forskjeller mellom byråene som vekter mot 2013 og mot 2015 (InFact), både på lands- og kanskje spesielt på fylkesmålingene.
Innsyn i rådata kan trolig bidra til å kaste et lys over årsakene til forskjellene mellom byråene som vekter mot 2013 og InFact. Vi sikter særlig til (1) respondentenes svar på spørsmålet om stemmegivning i referansevalget, og (2) uvektete rådatatall. For InFact sin del er ikke disse kjent, foruten at de vekter mot et valg Nordmørslisten ikke deltok i.
InFact har så vidt vi vet nektet å gi innsyn i sine målingers rådata.
Ser vi på lange tidsserier, er det et inntrykk at rådata varierer lite mellom byråene som vekter mot 2013. InFacts rådatatall vet man da som beskrevet intet om.
Hvis disse ikke avviker særlig fra byråene som vekter mot 2013, må årsakene til forskjellene søkes i andre forhold, særlig byråenes behandling av materialet. Heller ikke det vet man mye om når det gjelder InFact.
InFact bruker automatiske telefonoppringninger. De øvrige byråene bruker vanlige telefonintervjuer.
InFact informerer ikke om stemmegivningen respondentene har opplyst for kommunevalget i 2015.
Så vidt vi kan se, tar InFact opp sine fylkesmålinger ved intervjuer over en dag. Byrået har normalt tatt opp de nasjonale målingene over minst to dager. Andre byråer tar både nasjonale og lokale målinger opp over minst to, ofte flere dager.
Spørsmålet er derfor om målingene tilfredsstiller rimelige krav til etterprøvbarhet. Det er nærliggende å påstå det gjør de ikke.
Den største svakheten ved Tidens Krav sin måling er imidlertid at avisen forsøker å trekke ut et resultat for Nordmøre basert på fylkesmålingen de har bestilt, kort forklart forsøker de å få kjøpt to forskjellige varer til prisen av en.

Antar vi at det er omtrent 250 personer med adresse Nordmøre som har besvart de maskinelle oppringningene i fylkesmålingen, der de dessuten ikke har fått Nordmørslista som alternativ for hva de stemte i 2015, vet vi intet om hvor på Nordmøre disse kommer fra. Om det er en overvekt fra Tingvoll kontra Kristiansund vil i så fall gi store utslag. I tillegg er et utvalg på 250 direkte useriøst og lite vitenskapelig som metode, antall personer for få og feilmarginene enorme. Den målingen TK presenterer for Nordmøres del er derfor kort og godt veldig upålitelig statistisk sett; meningsløs og uvitenskapelig.

Skulle derimot en meningsmåling vært tatt seriøst, og samtidig fanget opp stemningene på Nordmøre, burde denne vært bestilt kun for Nordmøre, ikke som først en fylkesmåling for så forsøke ta ut noen opplysninger fra rådata og lage en mindre pålitelig Nordmørsmåling basert på 250 automatsvar for å spare penger.

Og som i 2015 vil resultatet vise at målinger ikke er valg og at Nordmørslista vil komme bedre ut enn i InFacts målinger når det gjelder valgresultat for Nordmøre.

Godt valg, lån oss gjerne din stemme.