[trx_image url=»https://www.nordmorslista.no/wp-content/uploads/2015/07/Runar-Vestheim.jpg» title=»Runar Vestheim
Leder Regional- og næringsutvalget» align=»left» shape=»square» width=»200″]
Først får vi høre at Ålesund skal være byen det bør satses på i Møre og Romsdal. Ja ord som storby blir til og med brukt. Deretter maner ordføreren på Molde til samarbeid, før han neste gang vi hører fra ham kan proklamere at Molde er fylkets viktigste by. Er det rart mange på Nordmøre ser mot Trøndelag når dette er utgangspunktene i en regiondebatt? Og tror du jaggu ikke at Molde også vurderer om de vil være med nordover. Det er vel fordi de ser på seg selv som den viktigste byen i en fremtidig region Midtnorge kanskje? Ikke vet jeg.
Det jeg vet er at en diskusjon om hvem som er størst, sterkest, mest robust, har sterkest far og kan løfte tyngst er splittende, og noe jeg trodde vi var ferdig med tidlig i skoledagene, men noen har tydeligvis fortsatt behov for å fortsette denne sandkassekrangelen. Kristiansund og Nordmøre har mange kvaliteter som gjør oss sterke nok uten at vi trenger å hevde oss sterkere enn våre klassekamerater, enten de er trøndere eller møringer. Vi vil i lang fremtid være hovedsete for olje- og gassaktiviteten utenfor Midt-Norge og dermed sørger for nødvendige inntekter til landet. Vi har fylkets største havneaktivitet, men det gjør oss ikke viktigere enn andre steder i fylket. Nordmøre har noen av landets største turistattraksjoner og flotteste kulturarrangement, men det gjør oss da ikke viktigere enn andre.
Kommuner overalt i vårt langstrakte land ser nå mot naboene for å eventuelt finne sammen. Et viktig utgangspunkt bør da være at en er åpen og kan se kvaliteter hos naboene og sammen finner ut hvordan en kan utfylle hverandre i en fremtidig ny kommune. Hvis utgangspunktet er at jeg er størst, sterkest og finest er det et dårlig utgangspunkt. Hvis utspillene fra Ålesund og Molde har noen virkning er det – i hvert fall fra mitt ståsted – at jeg blir skeptisk til et samarbeid. Jeg ville blitt skeptisk som kummunepolitiker i en nabokommune, og jeg blir skeptisk som fylkespolitiker med ansvar for regional og næring. Jeg er redd at slike utspill har den virkning at Møre og Romsdals skjøre byggverk svekkes og at de som ønsker å gå mot Trøndelag har fått enda flere tilhengere. Så hvis ønsket er å splitte Møre og Romsdal, så har en gitt et stort bidrag til det.
I regiondebatten savner jeg hva som skal være innholdet i de nye «robuste» (et merkelig ord å bruke forresten) kommunene. Skal de ha dagens oppgaver, skal noen oppgaver overføres fra fylkesnivået eller skal noen oppgaver overføres fra det statlige nivået. Kommunesammenslåingen hadde vært en lettere øvelse dersom de sentrale myndigheter hadde klargjort dette først. Da kunne en også hatt klart for seg hva slags mellomledd en skal ha; 19 fylker, 10 fylker, 5 regioner eller ingen mellomledd mellom kommune og stat?
Personlig har jeg ikke klare meninger om hva som er best for min hjemkommune eller for Nordmøre, men en fristende tanke hadde vært å ta utgangspunkt i felles næringsinteresser knyttet mot havet og fått en kommune fra Aukra til Hitra med det potensialet som ligger i olje, gass og sjømat forent i en kommune. Det hadde også vært flott å forene Nordmøre som en kommune ut fra kulturell tilknytning. Dette hadde gitt et variert næringsgrunnlag mer enn det spesialiserte i havkommunetanken. Dette er spørsmål som de enkelte kommunene må avgjøre alene og i samarbeid, så får vi se hvordan det nye kommunekartet blir. Jeg frykter også at staten skal gå inn å overprøve det som bestemmes lokalt ut fra en «større» tanke om hvordan en ønsker regionalnivået. Statlig overstyring fra den sittende regjering har vi på Nordmøre erfaring med, om enn ikke god erfaring.
Runar Vestheim
Leder Regional og Næringsutvalget
