[trx_image url=»https://www.nordmorslista.no/wp-content/uploads/2015/07/Elisabeth-Jørgenvåg.jpg» title=»Elisabeth Jørgenvåg
3. kandidat» align=»left» shape=»square» width=»200″]Alle vet vi at plutselig kan ulykken ramme oss. Plutselig blir vi skadet i vårt virke, eller sykdom rammer. Det er da behovet for hjelp trer frem. Et trygt og utbygd helsevesen som skal komme oss til hjelp. Trygghet, sikkerhet og likeverdige helsetjenester betyr så mye for befolkningen, at det burde etter vårt skjønn være en politisk prioritet på alle politiske nivå. Nordmørslista ønsker å holde fokus på det om vi får reell innflytelse på fylkestinget. Norge er tuftet på slike holdninger; at alle innbyggere skal få hjelp der de bor.
Nordmørslista vil at disse holdningene skal styrkes. Noen skal komme til vår unnsetning. Hvem er så disse «noen»? Først og fremst, må noen svare når vi ringer om vår nød. Noen med kompetanse til å avgjøre hva vi trenger, og samtidig vet hvor vi er. Mobilnettet må fungere slik at alle får den optimale hjelp der de bor. Det kan ikke være slik at ved et hjerteinfarkt må ambulansen kjøre til et annet sted med pasienten for å kunne starte behandlingen. EKG sendes fra ambulansen via mobilnettet til nærmeste sykehus, der de kan tolke funnene. Har man ikke mobildekning får man ikke sendt dette fra pasientens bosted. Man reklamerer med 4G, men slik er det altså ikke fatt for flere steder der folk bor på Nordmøre. Alle innbyggerne på Nordmøre har ikke nok dekning på mobilen for å få den optimale utnyttelse av dagens teknologi. Dette må styrkes.
Legevakt og ambulanse blir i de fleste tilfeller vår ”førstehjelp” i nøden. Denne tjenesten må være godt utbygd og likeverdig tilgjengelig for alle innbyggere. Vi må slippe å høre at ambulanse dessverre er opptatt, bruk privatbil, eller at legen ikke kan se oss før ”søndag klokken 12”. 1-2 dager etter at ulykken skjedde. Enkelte steder på Nordmøre kan faktisk ambulansen være borte i flere timer før det blir vår tur. Nordmørslista mener at dette er uakseptabelt. Det handler om trygghet for folk flest. Trygghet er det mest elementære og viktigste behov for ens eksistens.
Vi har da helikopter, tenker du kanskje. I nesten halvparten av tilfellene hvor denne ambulanseformen er påkrevet, er det ikke flyvær. Våre utmerkede ambulansehelikoptre kan ikke fly i selv det minste ruskevær. Ambulansebåt har også redusert fart når det er ruskevær på havet. Og ruskevær har vi her hos oss i rikelig monn. Vi trenger helikoptre som kan fly i tilnærmet all slags vær. Beredskap og sikkerheten for oljearbeiderne må være sikret. Først da snakker vi om trygghet og likeverdige tjenester der folk bor og virker.
Sykehusene vi transporteres til, vil myndighetene sentralisere i større og større grad. Selv om dagens struktur verken er dyrere i drift, eller yter for svake tjenester. Lokalsykehusene er vår trygghet i hverdagen. Et sted vi kan sendes til når ulykke eller sykdom rammer. Nordmørslista mener lokalsykehusene må bevares og styrkes i hele fylket. For å få til det, må det inn en annen styring. De må ledes og utvikles slik at de fortsatt kan være ryggraden i sykehusvesenet. At ikke våre politikere blir kritiske og spørrende når mennesker forulykker rett utenfor et sykehus, for så å sendes til en annen by over 1 time unna, med ekstrabelastninger dette medfører for pasienten, er en underfundig tanke. Har vi blitt likegyldige, eller syns man dette er helt greit? Det skrives på sosiale medier, men hvor er de politikerne som er valgt av folket? Så vidt Nordmørslistas kjennskap så har ikke vårt lokalsykehus endret status til ”nærsykehus” eller DMS ennå. ER ikke politikerne en vaktbikkje for våre rettigheter og behov som befolkning?
Nordmørslista er fullstendig klar over at sykehusene ikke ligger innunder fylkestingets mandat, men det betyr ikke at fylkestinget ikke kan komme med innspill, ha en mening om hvordan de mener at befolkningen i hele fylket skal ivaretas på en best mulig måte innenfor helsevesenet. Eller er man så blodfattig at en ikke ser seg mål på å kjempe for innbyggernes rettmessige krav på likeverdige helsetjenester som skal komme hele befolkningen til gode? Eller er det slik at også i denne sammenheng er det kjøttvekta som skal bestemme om man får kvalifisert hjelp eller hvor man bor?
Når man rammes er i alle fall den første tanken som slår en; hvor får jeg hjelp og hvordan? Enten man bor i distriktet eller i byen. Der er vi alle like. For egen del har jeg gjennom mange år rykket ut eller bistått på min fritid ved utallige hendelser. Jeg har reddet liv, jeg har bidratt til at gravide og fødende har følt trygghet og ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Som regel er den som trenger hjelp veldig takknemlig og det holder lenge for meg. Men er dette riktig ansvarsfordeling? Her på ytre har helseforetaket ansvaret for at beredskap for gravide og fødende skal være oppe å stå. Beredskapen er i praksis lagt ned. Jeg har nevnt det til de personer det har hatt relevans for, gitt beskjed om behovet oppover i systemene og annonsert det på sosiale medier at tjenesten så å si er nedlagt– men har ikke fått med meg at noen av politikere har engasjert seg i det.
At kommunepolitikere ikke hiver seg rundt i alle disse tre kommuner og kjemper for sine gravide og fødende er for meg en gåte. Hvordan kan disse damene i fremtiden ivaretas på en mer tilfredsstillende måte? Til orientering er dette en tjeneste som de respektive kommuner ikke selv betaler for. For kommunene er dette gratis på grunn av for lang avstand til sykehus. Det oppleves som en likegyldighet som ingen grenser har. Hvor er de på fylkeshuset i Molde? De som også skal bidra til at innbyggernes ve og vel i fylket blir ivaretatt. Fylkespolitikere har vi også boende i våre kommuner, har de engasjert seg i beredskap for denne gruppen? Flere gravide har fortalt meg, at om denne tjenesten ikke hadde fungert, så hadde de ikke følt at de var trygge eller hadde likeverdig helsetjenester. Er politikerne i fylket opptatt av denne sikkerheten? Trygge forhold for gravide og fødende er en oppgave som må styrkes i de forskjellige kommuner. De må slippe reiser i timevis for å få nødvendig vurdering, hjelp og omsorg. Gravide og fødende er stort sett friske, men har spesielle behov for hjelp fra spesialisert personell i en kritisk fase i livet. De fleste kommuner har en kommunejordmor. En trygghet for den gravide. Problemet melder seg når arbeidstiden er over, og kveld og natt bringer nye behov. Når engstelsen og utryggheten tar overhånd. Lokal beredskap er viktig for denne gruppen. Jordmor i beredskap skal etableres dersom reisetiden til sykehus er fra en til en og en halv time iht stortingsmeldingen ”Et trygt fødetilbud”.
Akuttfunksjoner som kan håndtere skader og akutte tilfeller må være tilstede og tilgjengelig.Behandle dem, eller stabilisere pasientene for transport til mer spesialisert tjeneste. I 70% av tilfellene kan skadde og akutt syke ferdigbehandles ved lokalt sykehus. Barn har helt spesielle behov ved sykdom og bør likestilles med voksnes behov for hjelp. Beredskap med kvalifisert personell representerer en virkelig trygghet for oss, når ulykke eller sykdom rammer eller en ny verdensborger er på vei. Ny sykehusplassering? Dette betyr at pasienter fra deler av Nordmøre vil få en uforholdsmessig lang reisevei til sykehus, sammenlignet med andre pasientgrupper i fylket. Det er i hovedsak Aure og Smøla. Beredskapsferge mangler og risiko for samtidighetskonflikter er tilstede. Nordmørslista vil gå sterkt imot dette forslaget, og peke på fylkekommunens ansvar for en likeverdig beredskap i hele fylket. Det kan ikke være slik at nærhet til tjenester skal være for noen av innbyggerne, og ikke alle.
Det samme gjelder for de som lider psykisk, eller plages med rus. Tjenestene må være der du er. Pr i dag finnes det ingen akuttplasser for rusmisbrukere på natt og helg. De må alle til Sunnmøre. Nordmørslista mener at trygghet, sikkerhet og likeverdige helsetjenester burde være en selvfølge i vårt rike og vidstrakte land. Imidlertid skal ikke dette bare gjelde for noen. Det må være en sikkerhet som befolkningen på hele Nordmøre og resten av landet skal nyte godt av. Når valgdagen kommer den 14 september, reflekter over – hvem vil du ha til å kjempe våre saker på fylkestinget? En Sunnmøring, en Romsdaling eller vil vi ha en Nordmøring bosatt på Nordmøre?
Valget burde være enkelt; stem Nordmørslista om du ønsker at vi skal ha reell innflytelse på de saker som omhandler vår region. Godt valg!
