Skremselspropaganda

Stig Anders Ohrvik

Helse Møre og Romsdal har en pågående kampanje i nasjonale og lokale media hvor de sier at Bunadsgeriljaen driver med skremselspropaganda.

Men det Bunadsgeriljaen gjør, er å beskrive virkeligheten. Bunadsgeriljaen beskriver virkeligheten slik den oppleves av fødekvinner, barselkvinner og pårørende. Bunadsgeriljaen beskriver virkeligheten slik den oppleves i lokalsamfunnet. Bunadsgeriljaen formidler faktainformasjon knyttet til antall fødsler, antall transportfødsler, antall hjemmefødsler, og ikke minst antall igangsatte fødsler.

Når Bunadsgeriljaen beskriver det helseforetaket gjør, – og helseforetaket beskriver det som skremselspropaganda, – er det en betydelig innrømmelse fra helseforetaket. Selv om de ikke forstår selv at det er det de gjør, og selv om de ikke har vilje til å gjøre noe med det. Hvis det å formidle fakta er skremselspropaganda, sier det ganske mye om hva helseforetaket driver med, og hvordan de planlegger å drive.

Når klinikksjef Georg Johnsen går ut i nasjonale og lokale media for å ta del i ordskiftet om strukturen i spesialisthelsetjenesten, er det faktisk slik at det teknokratiet som han representerer har krysset en grense. For det klinikksjefen gjør da, er at han begynner å drive politikk. Han tar del i den politiske debatten, og han sier noe om hvem som skal lyttes til og hvem som skal ikke skal lyttes til.

Men innretningen på spesialisthelsetjenesten er faktisk ikke opp til han å bestemme.

Som fagperson så kan han si noe om hvilke utfordringer helseforetaket har med å oppfylle politiske bestillinger fra folkevalgte myndigheter på vegne av velgerne. Men så er det opp til de folkevalgte å gjøre noe med det, å endre rammebetingelsene eller å endre struktur om det er det de folkevalgte ønsker. Men det er en folkevalgt oppgave. Det er ikke helseforetakene selv som skal bestemme det. Det er vi, folket, som skal bestemme det.

Det klinikksjef Georg Johnsen gjør, med støtte fra direktør Øyvind Bakke, styreleder Ingve Theodorsen og resten av styret i helseforetaket, er å se helt bort fra styringssignaler fra sin eier. De har faktisk lagt ned den eneste fødeavdelingen som det faktisk er et stortingvedtak på å holde åpen! Det er å vise forakt for innbyggerne, det er å vise forakt for fødende kvinner og det er å vise forakt for de folkevalgte og hele det demokratiske systemet som landet vårt er bygd opp på. Det viser at helseforetakene har alt for stor makt. Og det viser at helseminister Ingvild Kjerkol ikke har kontroll på foretakene, og at hun ikke har styring på foretakene.

Det er egentlig ikke noen overraskelse, men det er jo uforståelig at helseministeren likevel tviholder på foretaksmodellen, selv om foretakene altså ikke retter seg etter de styringssignalene de får.

Direktør Bakke, Styreleder Theodorsen og klinikksjef Johnsen bryr seg ikke om deg, Kjerkol!

De bryr seg ikke om deg, og de bryr seg enda mindre om befolkningen de skal levere tjenester til. De bryr seg kun om å opprettholde et system som setter dem selv i posisjoner hvor de kan ha full styring uten innblanding, og hvor det viktigste er å opprettholde sin egen betydning, sin egen autonomi, sine egne posisjoner, sin egen lønn og sitt eget styrehonorar.

Hvis du, Ingvild Kjerkol skal ha styring på Helse Møre og Romsdal, så må du faktisk fjerne den styrelederen som har ansvaret for å iverksette det du har bedt foretaket om å gjøre, men som ikke gjør det. Og så må du sette inn en styreleder som sørger for at direktør og klinikksjef følger opp de styringssignalene som foretaket har fått. Det er på kort sikt.

På litt lenger sikt må du fjerne foretaksmodellen. For foretaksmodellen gjør det faktisk mulig for styreleder, direktør og klinikksjef og drive sin egen butikk, slik som det passer dem. Foretaksmodellen gjør det mulig å se bort fra signaler fra statsråden, regjeringen og stortinget.