Nyheter

Beredskapen ved SNR

[trx_image url=»https://usercontent.one/wp/www.nordmorslista.no/wp-content/uploads/2017/06/Stig-Anders-Ohrvik-05-e1496356571221.jpg»  title=»Stig Anders Ohrvik
» align=»left» shape=»square» width=»150″]

[trx_image url=»https://usercontent.one/wp/www.nordmorslista.no/wp-content/uploads/2017/08/Mette-Grødahl-002-e1502556080475.jpg»  title=»Mette Grødahl
» align=»left» shape=»square» width=»150″]

Vi skulle gjerne startet dette innlegget med å si at det er betryggende at Sykehuset SNR får så mange funksjoner i Kristiansund. Det er selvfølgelig bra både for Kristiansund kommune og for NAV at det blir «nesten like mange arbeidsplasser» som på Kristiansund sykehus, og det er selvfølgelig bra at det fortsatt blir mulig å få behandling på dagtid.

Når den verste gledesrusen over å få lov til å flytte deler av primærhelsetjenesten inn i sykehusbygningen i Herman Døhlens vei 1 har gitt seg, er det imidlertid behov for å begynne å tenke på utlignende tiltak for det som *ikke* blir å finne i Kristiansund sykehus lenger. For selv om det foreligger en lang liste over funksjoner som *minst* blir å finne i Kristiansund, ser det ut til at de fleste nå har glemt det viktigste.

Det er nærliggende å tro at problemet med å beholde grunnleggende funksjoner i Kristiansund hele tiden har vært knyttet til en misforstått tilnærming til problemet. Hvis utgangspunktet er å beholde flest mulig arbeidsplasser og mest mulig skatteinntekter er det ikke vanskelig å forstå hvor det gikk galt. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor ledelsen i Kristiansund Arbeiderparti stadig hamrer inn sin versjon av sannheten om sykehussaken på sosiale medier ved å forsøke å legge skylden på sykehusansatte og næringslivet fordi det angivelig er de som har skylden for å ha gått inn for fellessykehuset. Det er heller ikke vanskelig å forstå hvorfor Kristiansund Høyre tilsynelatende er glad og fornøyd over at det blir *nesten* like mange arbeidsplasser som tidligere. Så lenge befolkningen tilpasser seg kan man holde skatteinntektene oppe og utgiftene til fellesskapet nede

Men det saken handler om er ikke de barna som allerede før fødselen er så veldisiplinerte at de veloppdragent sørger for å komme til verden i kontortiden. Det handler ikke om pensjonisten som i løpet av et langt arbeidsliv har blitt pliktoppfyllende nok til å unngå å få hjerteinfarkt på helg. Det handler ikke om arbeidstakeren som i tråd med HMS-instruksen sørger for å falle ned fra stillaset på dagtid. Det handler om alle uforutsigbare situasjoner hvor det er behov for at spesialisthelsetjenesten er til stede i alle ledd med en gang behovet oppstår. Slik er det ikke i dag, og slik blir det ihvertfall ikke den dagen SNR er blitt en realitet. Derfor er det på tide å knytte noen krav til alt det som *ikke* kan løses gjennom planlagt behandling på dagtid.

Det meste kan løses ved å opprettholde døgnvaktberedskap ved SNR i Kristiansund. De polikliniske tilbudene som planlegges dekker strengt tatt ganske store deler av behovet, så døgnvakt i tillegg til planlagt dagbehandling ville løst ganske mye, kombinert med beredskapsferge og økt kapasitet i ambulansetjenesten og jordmortjenesten.

Når vi fortsatt ikke jubler, er det fordi vi vet at det ikke er planlagt døgnvakt, og fordi vi vet at det allerede i dag er for dårlig beredskap både når det gjelder jordmortjenesten, følgetjenesten, ambulansetjenesten og mangel på beredskapsferger. Derfor er det behov for å være tydelig på hva som på bakgrunn av dette må til for å redusere skadevirkningene av å legge ned sykehuset i Kristiansund mest mulig, slik at antall dødsfall som følge av politiske prioriteringer ikke blir flere enn nødvendig.

Det viktigste tiltaket som må iverksettes er at ambulansehelikopter må ha fast stasjonering på Kvernberget. Det har allerede vært samtidighetskonflikter med dødsfall som har vist at det ikke er tilstrekkelig med helikopter i Ålesund og på Dombås. Landingsplassen ved sykehuset i Kristiansund må videre holdes operativ og godkjent for alle typer helikopter.

Kapasiteten på bilambulanser i alle kommuner på Nordmøre må dobles, slik at det fortsatt er en ambulanse tilgjengelig når den første ambulansen får et oppdrag. Videre må jordmortjenesten styrkes i Aure, Smøla og Heim.

Destinasjonskriterier ved alvorlige traumer må endres slik at alvorlig skadde pasienter på Nordmøre fraktes til St. Olavs i stedet for Ålesund, og pasienter nord for Talgsjøen og Halsafjorden må fraktes til Orkdal eller St. Olavs ved akuttilfeller utenom åpningstid i Kristiansund.

Se også