Kultur og identitet

Seks kommuner på Nordmøre har tatt initiativ til grensejustering for om mulig å bli en del av det nye Trøndelag.

Bakgrunnen for ønsket er mangesidig og sammensatt. For mange er det først og fremst snakk om tilhørighet, kultur og identitet. Nordmøre har historisk sett tilhørt Trøndelag, så likheter i kultur, dialekt og lynne er kriterier som er dypt rotfestet hos mange.

Ønsket om grensejustering har tiltatt i styrke etterhvert som det har blitt stadig tydeligere at Nordmøre blir forbigått, akterutseilt og oversett i den postnummerpolitikken som blir ført i Møre og Romsdal.

Ønsket om grensejustering har derfor ikke oppstått på grunn av regionreformen, men regionreformen har bidratt til å aktualisere et gammelt ønske om å tilhøre et annet fylke enn vi gjør i dag, for å få slutt på ødeleggende konflikter innad i Møre og Romsdal.

Et viktig poeng er at dette ikke bare gjelder representasjon på fylkestinget, men også hvilke representanter fylket sender til stortinget. Ønsket om grensejustering er med andre ord ikke begrenset til disposisjoner som blir gjort i Møre og Romsdal, men også hvilke representanter som blir valgt til stortinget fra Møre og Romsdal, og ikke minst de valgte representantenes evne og vilje til å representere hele Møre og Romsdal, også Nordmøre.

Til nå har det dessverre ikke vært vilje til rettferdig fordeling i Møre og Romsdal. Postnummerpolitikken råder.

Noen få eksempler:

  • Det er etablert høyskoler i Molde, Ålesund og i Volda, men ikke i Kristiansund.
  • Føde- og akuttilbudet på Nordmøre har vært nedleggingstruet helt siden det var fylkeskommunen som forvaltet fylkessykehusene.
  • Det beste fergemateriellet har gått til Romsdal, det dårligste til Nordmøre.
  • Det var med støtte fra Sør-Trøndelag det var mulig å etablere industrieventyret på Tjeldbergodden, i Møre og Romsdal ble det derimot motarbeidet.
  • Det var ikke vilje i fylket til å lokalisere politimesteren til Kristiansund.
  • Det er få offentlige arbeidsplasser på Nordmøre. Grunnen til dette er manglende politisk vilje. Offentlige arbeidsplasser er ofte kompetansearbeidsplasser, som det også er få av på Nordmøre. Dersom vedtaket om å legge ned sykehuset i Kristiansund blir stående, blir dette ytterligere forverret.
  • Det har vært vanskelig å opprettholde linjer ved videregående skoler på Nordmøre med lav søkermasse, fordi fylkeskommunen foretrekker å kanalisere flere elever til skoler lenger sør i fylket.
  • Det blir stadig truet med å bruke mindre penger på Nordmøre. Ønsket om grensejustering blir stadig møtt med trusler om å stanse allerede vedtatte prosjekter. Dette er en fiendtlig og lite konstruktiv holdning som bygger opp under ønsket om grensejustering.
  • De etablerte politiske partiene har ikke hatt vilje til å prioritere kryssing av Halsafjorden på linje med kryssing av Romsdalsfjorden, til tross for at det dreier seg om statlige og ikke fylkeskommunale midler, og Halsafjordsambandet er ferdigregulert og klart for oppstart på land. I stedet har det blitt prioritert å kjøre frem en kontroversiell kryssing av Romsdalsfjorden som det er uenighet om i hele fylket, for å finansiere lokalveinettet i Molde og fastlandsforbindelse for Midsund og Aukra.
    Dette til tross for at Halsafjordsambandet og Romsdalsaksen til sammen bare koster en brøkdel av Møreaksen.

I tillegg til tilhørighet, representasjon og innflytelse har det vist seg at Trøndelag i mye større grad lykkes i å legge til rette for det viktige havrommet som vi er helt avhengig av også i fremtiden.

Økt ansvar og flere oppgaver

Det nye Trøndelag har en klar forventning om å bli tilført økt ansvar og flere oppgaver fra staten. I dette ligger det en reell mulighet til at noen av disse tilførte oppgavene kan bli lagt til Nordmøre, uten at det går på bekostning av de avtalene som allerede er inngått i det nye Trøndelag. Det er ikke utsikter til at Nordmøre får tilført nye oppgaver fra Møre og Romsdal.

Spesialisthelsetjenesten er en av de statlige oppgavene som kan bli overført til større regioner. Spesialisthelsetjenesten står øverst på lista over det som det nye Trøndelag ønsker å bli tilført ansvaret for. Nordmøre vil ligge i utkanten av det nye Trøndelag, og det vil være vanskelig å dekke befolkningens behov for spesialisthelsetjeneste fra Trondheim. Dersom Nordmøre blir en del av det nye Trøndelag og spesialisthelsetjenesten blir overført til regionene, vil det ikke ha større betydning for oss på Nordmøre om det nærmeste sykehuset i vestlandsregionen blir liggende på Hjelset, på Lundavang eller på Åse. Vi tilhører da en annen region, og et annet helseforetak.

Selv om Todalsfjordprosjektet står som nummer to på prioriteringslisten i Møre og Romsdal, vil Nordøyvegen ta så mye av tilgjengelige midler at det er snakk om flere tiår frem i tid før denne kan bli realisert innenfor fylkeskommunens budsjett. Å bli en del av det nye Trøndelag vil kunne endre på dette. Både fordi det vil være avhengig av ressursfordelingen i en ny og større region, og fordi vegstrekningen det gjelder i enda større grad enn i dag vil være å betrakte som en stamvei mellom ulike regioner.

Til tross for inngåtte politiske avtaler i Møre og Romsdal, er fergeforbindelse mellom Aure og Hitra fortsatt langt unna realisering. Det vil være lettere å få gehør for samferdselsprosjekter som er av felles interesse for Nordmøre og Trøndelag om Nordmøre blir en del av det nye Trøndelag.

Nordmørslista vil at de nordmørskommunene som ønsker det skal få lov til å bli en del av det nye Trøndelag.

Nordmørslista vil at det skal avholdes folkeavstemming om fylkestilhørighet i kommunene på Nordmøre.