Rådmannen har ikke forstått poenget

Linda Jorunn Sandnes, Steinar Wiik Sørvik og Stig Ohrvik

Rådmannen i Kristiansund innstiller på å at bystyret skal si nei til Trøndelag tirsdag 20. juni, og heller gå inn for at et samlet Møre og romsdal kan gå inn i trøndelag en gang i fremtiden. En av de viktigste årsakene som blir trukket frem er frykten for en fremtidig regiongrense i Bremsnesfjorden. Dermed viser rådmannen at han ikke har forstått hverken mulighetene, handlingsrommet eller bakgrunnen for at grensejustering i det hele tatt har blitt et folkekrav.

Averøy, Tingvoll, Gjemnes og Sunndal har vedtatt at de ønsker å holde fylket samlet, men de har også vedtak på at de ønsker å gå nordover dersom fylket blir delt.

Nå er det på det nærmeste klart at Halsa og Rindal blir en del av det nye Trøndelag, og det er minst like klart at Eide fortsatt blir en del av Møre og Romsdal. Hvor delt skal fylket egentlig bli før de aktuelle kommunene står for det de har vedtatt? På bakgrunn av dette vedtaket skulle det i alle fall ikke være grunn til å frykte en regiongrense i Bremsnesfjorden.

Når rådmannen tar til orde for at hele Møre og Romsdal kan bli en del av det nye Trøndelag, så er det en tilnærming som er like sjarmerende i sitt enfold som den rørende omsorgen som fylkespolitikerne viser for fylket. Men han har glemt å ta hensyn til et par viktige forutsetninger. Nå er rådmannen riktignok ikke folkevalgt, så han føler seg kanskje fri fra å ta hensyn til hva befolkningens som på sett og vis har ansatt ham ønsker, men han kan vanskelig se bort fra politiske vedtak i de forvaltningsenhetene han foreslår å slå sammen.

Møre og Romsdal har både i ord og handling gjort det veldig klart og tydelig at det ikke er ønskelig med sammenslåing i noen retning, og i Trøndelag har denne holdningen tydeligvis blitt lagt merke til, siden Trøndelag er minst like tydelige på at det er helt uaktuelt å innlemme Sunnmøre og Romsdal i Trøndelag. Noen nordmørskommuner er greit, ikke mer.

Dette synet er også i stor grad i samsvar med folkekravet på Nordmøre om å endre fylkestilhørighet. Bakgrunnen for ropet fra folkedypet er skjevfordelingen i Møre og Romsdal, og det ville dermed være meningsløst å initiere en fylkesendring hvor Sunnmøre og Romsdal skulle følge med på lasset. Ønsket om å bli en del av Trøndelag er ikke bare et ønske om ekteskap, men også et vel så stort ønske om skilsmisse. Det er heller ingenting som tilsier at det skal være større grunn for å bli tilført flere tjenester og funksjoner innenfor Møre og Romsdal i fremtiden. Hadde den viljen vært til stede hadde ikke dette vært en problemstilling i dag, men en tilføring av oppgaver i fremtiden vil uansett ikke veie opp for det vi allerede har mistet innenfor eksisterende fylkesgrenser. netto tilvekst vil uansett være et negativt tall innenfor dagens struktur.

Vi har tillit til at bystyret kommer til en annen konklusjon enn rådmannen, men om bystyret mot formodning skulle buklande på samme konklusjon, så kan vi forsikre om at saken ikke er over.

Det kommer et nytt kommunevalg om to år, og til da er Nordmørslista klar til å ta ansvar også på kommunenivå.