Et samlet Nordmøre – et eventyr

Steinar Wiik Sørvik

Vi har den siste tiden lest i lokalpressen at ledende politikere i de fleste etablerte partiene på Nordmøre har fått «bondeanger» når det gjelder spørsmålet om å orientere seg bort fra Møre og Romsdal og mot Trøndelag. De har på rekke og rad stått frem og manet til å holde Nordmøre samlet og samtidig gitt uttrykk for at de ikke ønsker et splittet Nordmøre.

Jeg beklager å måtte «realitetsorientere» dem om det helt opplagte: Det er for sent. Nordmøre er allerede delt.

  • Eide skal slås sammen med Fræna, og det er ingen grunn til å tro at den nye kommunen vil bli en del av et samlet Nordmøre.
  • Videre vil Rindal om kort tid bytte region, og det er stor sannsynlighet for at Halsa som følge av kommunesammenslåingen vil følge etter.
  • Befolkningen i Aure, på Smøla og i Kristiansund vil også følge dette sporet, selv med politikernes «bondeanger».
  • Surnadal blir etter grensejusteringer og kommunesammenslåinger snart den eneste nordmørskommunen nord for Halsafjorden. Hvor lenge vil det vare før også de snur nesen nordover?
  • Gjemnes kommune er foreslått delt av fylkesmannen, og innbyggerundersøkelser spriker i alle retninger. Gjemnes vet ikke helt hva de selv vil.
  • Averøy er delt, men det er uklart hvor delt, all den tid avstemmingen inneholdt så mange alternativer at den er vanskelig å lese annet enn for Averøys ordfører, som finner den klar på at Averøy ikke skal slås sammen med noen.
  • Tingvoll gir uttrykk for at det viktigste for dem er at Tingvoll består som egen kommune.
  • Sunndal har orientert seg mot Romsdal og Molde over mange år, selv om de hardnakket hevder at samarbeide på Nordmøre er viktig. Det er vanskelig å se hva deres bidrag til akkurat det går ut på.

Nordmøre er allerede splittet og delt. Samarbeidsorganet Orkide er allerede vingeklippet, og fremstår i dag kun som et instrument for å binde de kommunene som ønsker en orientering nordover til masten i Møre og Romsdal.

Det er krevd at Kristiansund som regionssenter burde ta ledelsen. Dette er tydeligvis bare aktuelt når den ledelsen består i at ingen kommuner skal slå seg sammen med Kristiansund, og bare hvis Kristiansund ikke orienterer seg nordover.

Så hvilken ledelse skal regionsenteret utvise, når de ikke engang skal få bestemme hvordan de selv skal lede?

Begrunnelsen fra de fleste ledende politkere som Tidens Krav har intervjuet den siste tiden har vært at de ønsker å holde Nordmøre samlet og hindre splittelse.

Hvordan skal en gjøre det når Nordmøre allerede er splittet? Trylle? Det er jo det man gjør i eventyr.

Nordmøre har hatt mange gode markante politikere opp igjennom årene. Hvorfor har ikke de klart å bygge samhold og hindre splittelse på Nordmøre gjennom mange år med godt politisk håndtverk?

Hvorfor skal vi som er politikere i dag plutselig under de rådende forhold der 3 av kommunene allerede har krysset dørstokken og egeninteressene rir hele fogderiet plutselig klare å få til en enighet? Skal vi trylle som i eventyret?

Vi har startet en prosess mot å utrede vår fremtid.

Etter en «realitetsorientering», hva nå enn det må bety, så har politikerne som satt i førersetet for utredning av trønderlagssporet bøyd av i en lite ærefull retrett.

«Realitetsorienteringen» betyr vel at det er valgår i år, og det handler om å vinne valg, sikre posisjoner og få noe å forhandle om for å oppnå kortsiktige gevinster som et kulturhus eller en fergepakke eller lignende.

For disse smulene skal man la seg kjøpe istedet for å se langsiktig og få en god forhandlingsløsning med Trøndelag som gjør at vi kan sammenligne med den hverdagen vi har i dag før vi bestemmer oss.

Vi i Nordmørslista har ikke tenkt å avslutte denne kampen i god tid før valget som de etablerte partiene ønsker. Dette er en sak de andre partiene skal få høre hver eneste dag i valgkampen. Ikke bare til dette valget men også i fremtidige valgkamper.

Vår mulighet for å få gjort noe med Nordmøres situasjon er nå.

Vi har et positivt innstilt Trøndelag, og et Møre og Romsdal som truer og lokker for å få oss til å ombestemme oss.

Det gjør at akkurat nå er det vi som sitter på utspillet på hvordan vår fremtid skal se ut, og ingen andre.

Det er den beste posisjonen for en god løsning.

Vi kan ikke la «realitetsorienterte» politikere som har snakket med sine «overordnede» i «sentraladministrasjonen» sette på spill det folkekravet som ønsker å få avklart hva Trøndelag har å by oss, og avslutte det hele med snipp, snapp snute, nå er trøndereventyret ute.