Mulighetsrommet i Trøndelag

Stig Ohrvik

Ordfører Ingrid Rangønes uttrykker bekymring over hvordan det skulle gått med utbedring av fylkesveier på Averøya dersom vi skulle blitt en del av det nye Trøndelagsfylket. Det er nettopp slike spørsmål vi ville fått svar på dersom vi hadde stått sammen med de nordmørskommunene som nå går i forhandlinger med Trøndelag. Det de har vedtatt er jo nettopp å utrede mulighetene. Den endelige beslutningen om å skifte fylke er det bare Rindal som har tatt.

I en forhandlingssituasjon er det ikke urimelig å ta utgangspunkt i at konkrete tiltak i den enkelte kommune som er løftet opp til behandling i fylket skal gjennomføres, men det er samtidig sannsynlig at det er enklere å føre forhandlinger samlet enn hver for seg. Det er derfor synd at et mindretall av kommunene på Nordmøre stiller seg selv på sidelinjen allerede før forhandlingene starter.

Det er ellers interessant at de fire ordførerne som velger å sitte på sidelinjen peker på Todalsfjordprosjektet og Halsafjordsambandet som viktige prosjekt på Nordmøre som man burde stått samlet om. Der er vi helt enige.

Det er en kjensgjerning at Møre og Romsdal binder opp mulighetene for store fylkesvegprosjekt i fylket mange tiår frem i tid ved å investere i Nordøyvegen på Sunnmøre, og det finnes ikke vilje i fylkestinget til å prioritere hverken Halsafjordsambandet eller Betna – Stormyra på E39 høyere opp på NTP enn den etterhvert svært omstridte Møreaksen, som ser ut til å bli så kostnadskrevende at prosjektet vil binde opp midlene i fergefri E39 langt frem i tid. Det er mulig det finnes gode argumenter for å forbli i Møre og Romsdal, men dette er ihvertfall ikke blant dem.

Nordmøre er i dag ikke en egen forvaltningsenhet, men et geografisk område. Det geografiske området vil bestå uavhengig av hvor fylkesgrensen eller regiongrensen blir i fremtiden. Det som allerede er klart, er at det geografiske området Nordmøre i fremtiden kommer til å være plassert i ulike forvaltningsenheter. Rindal kommer til å bli en del av Trøndelag, Eide kommer til å fortsette å være i samme forvaltningsenhet som Sunnmøre og Romsdal. Halsa har for tredje gang vedtatt sammenslåing med Hemne og deler av Snillfjord i Trøndelag, og kan dermed bli en del av Trøndelag på den måten. Hva som skjer med de resterende kommunene gjenstår å se.

Det er altså ikke slik at flertallets ønske om å undersøke mulighetene på den andre siden av fylkesgrensen er det som splitter Nordmøre, enn si Møre og Romsdal. Det blir ikke lengre fra Bruhagen til Kristiansund om det blir en regiongrense imellom.

Hvordan vi forholder oss til hverandre kan derimot virke splittende eller samlende avhengig av hvilken tilnærming vi velger. Når fire ordførere kritiserer regionsenteret for å kjempe «unødvendige og tildels tapte kamper» og samtidig løfter frem nytt SNR som en av de viktigste sakene, så er det et utsagn jeg ikke er i tvil om i hvilken ende av skalaen jeg vil plassere.