Landbruk

Knut Trygge STorvik
8. kandidat

 

 

Som bonde og selvstendig næringsdrivende har du din egen arbeidsplass, en variert arbeidsdag, mange ulike arbeidsoppgaver, stort ansvar og mange utviklingsmuligheter. Du bygger noe fra grunnen, skaper et produkt, og lever i pakt med naturen og dyra.

Av å vokse opp på en gard lærer man å være selvstendig, problemløsende, resultatorientert, å ta ansvar tidlig, og blir praktisk anlagt. Man lærer dessuten å forvalte naturen og jorda på en bærekraftig måte.

Ungdom som har vokst opp på gard har bestandig vært attraktive i arbeidslivet på grunn av sin bakgrunn.

Bonden driver distriktets hjørnestensbedrift, som hindrer sentralisering via levende bygder. I snitt utløser hver bonde fire ansatte ved næringer som er knyttet opp i mot landbruket. Forsvinner bonden vil bygdene sakte, men sikkert dø ut.

MATSIKKERHET

Vi blir stadig flere mennesker på jorda som trenger mat.

I Norge har vi bestandig vært selvforsynt med mat, til tross for veldig kort vekstsesong. Vi tar mål av oss for å produsere noe av verdens beste og tryggeste mat. Import av mat gir oss ingen kontroll på eventuell bruk at sprøytemidler, genteknologi eller lignende. Langreist mat skader dessuten det globale miljøet.

I dag har vi handlekraft til å kjøpe all maten vi trenger fra utlandet. Nedgangstider i oljeindustrien gjør at vi taper arbeidsplasser, som igjen påvirker vår økonomi. Samtidig er det stor uro i vedensøkonomien, som kan påvirke vår økonomi yterligere.

Som et av verdens rikeste land må vi ta ansvar for egen matsikkerhet. Å trappe ned vår egen matproduksjon for så å gjøre oss avhengige av andre land, kan få katastrofale følger for landet vår. Naturkatastrofer, kriger og kriser kan i framtida gjøre det slik at de landa som produserer mat trenger den sårt selv.

Hvis norsk landbruk blir nedbygd tar naturen straks igjen det den har mistet, og vi får ett gjengrodd land. Det vil ta lang tid å bygge opp driftsenheter igjen, og få jorda tilbake i hevd.

JORDVERN

Stadig mer av vår matjord blir omregulert til boligtomter, industri og kjøpekomplekser. I Norge har nedbyggingen og omdisponeringen av matjorda til andre formål enn matdyrking i de siste årene ligget på mellom 15.000-20.000 dekar per år. 15.000 dekar med matjord tilsvarer 15 millioner m2, ellet et areal større enn to tusen fotballbaner.

Som et skrekkeksempel kan vi nevne at i Ås kommune har Jernbaneverket planer om en gigantisk togparkering i et av landes beste kornområder, uten at grunneierne har vært varslet om saken. Produksjonen på dette kornområdet alene tilsvarer cirka 750.000 brød årlig.

Cirka 3 prosent av Norges areal er dyrka mark. Vi må opprettholde og legge tilrette for utvidelse av dagens jordbruksareal, for å kunne møte fremtidas befolkningsøkning med sikker og trygg mat.

Ansvarlige politikere må planlegge for lang tid framover, og unngå nedbygging av matjorda. De må ikke la seg friste av populistiske tiltak med kortsiktig gevinst for sin valgperiode.

BY OG LAND HAND I HAND?

Det er skremmende mange unger som vokser opp uten å ha det ringeste peiling på hvor melk og kjøtt kommer fra, eller vet hva som skjer der asfalten slutter. Samtidig er det mange ute i distriktene som ikke vet hva byene har å by på av aktiviteter, kunst og historie.

Dyregod-dagene gjør her et pilotprosjekt av dimensjoner, med sin årlige tilstelning. De samler 13.000-14.000 mennesker med ulik bakgrunn på ei helg, i en megastor smeltedigel med masse dyr, boder og aktiviteter for alle aldre. Her får man blant annet prøvesmake gamle tradisjonelle matretter. Dette ser ut til å fenge ungdommen.

Noe som er klinkende klart, er at by og land er avhengig av hverandre mer en noen gang før, og det er på høg tid å sy sammen ett tettere band. Vi må bygge en sterkere region for å få mere slagkraft i saker som angår oss.

KORTREIST MAT

Nordmørslista ønsker at sjukehus, institusjoner, barnehager og liknende skal forsynes med lokal mat. På den videregående skolen på Tynset har de begynt å servere bygg-grøt til frokost til alle elever, for å sørge for at alle får ett skikkelig startgrunnlag på dagen. Dette er et eksempel til etterfølgelse.

Vi har tro på at gamle mat-tradisjoner igjen kan komme i hevd og konkurrere med pizza, pasta, nudler og annen hurtigmat.

FRAMTIDA

Gjennom alle tider har landbruk og dyrking av mat vært livsviktig for selvberginga vår. Nedbygging av norsk landbruk skjer i ekspressfart, med stat og regjering sin velsignelse. Denne utviklinga har pågått gjennom mange år. Det blir lagt ned stadig flere bruk. Fra 1970 har 120.000 bruk blitt nedlagt,noe som betyr cirka seks bruk per dag.

Bøndenes lønnsutvikling har sakket akterut i forhold til andre yrkesgrupper, og lønnsgapet blir bare større og større. Dette går utover rekruttering og nyskaping i landbruket. Mange som driver i dag er siste generasjons gardbrukere.

Norsk mat oppnår stadig større annerkjennelse blant vanlige folk, som er villige til å betale det det koster for å få trygg norsk mat. Våre folkevalgte deler dessverre ikke denne oppfatninga, og er således i utakt med dem som de skal representere.

Nordmørslista ønsker å jobbe for at hele Norge blir brukt, og gjøre norsk landbruk så bærekraftig at vi også i framtida kan produsere vår egen mat.