Kommunereformen – Ikke både og, men enten eller

Mette Belden
1. kandidat
Stig Ohrvik
6. kandidat

Med gode kommunikasjonsløsninger skal vi sikre oss innflytelse og medbestemmelse, og vi skal sørge for bedre fordeling av fylkeskommunale og statlige ressurser i form av kompetanse og arbeidsplasser.

Dagens kommunekart har eksistert noenlunde uforandret siden 1964, og kommunene har innenfor sine rammer i stor grad løst sine oppgaver på en god måte, enten alene eller i nært samarbeid med andre kommuner. Kommunene er innenfor dagens forvaltningsstruktur hverken spesielt små eller lite effektive. Det er altså slett ikke opplagt at det er behov for en kommunereform. Det det først og fremst er behov for innenfor dagens forvaltningsstruktur er derimot mer likelig fordeling av fylkeskommunale og statlige ressurser i form av kompetanse og arbeidsplasser.

I kommunikasjonssamfunnet er det ingenting som tilsier at det er nødvendig å samlokalisere fylkeskommunale oppgaver, og det er heller ikke en forutsetning at fylkesmannen har hele sin virksomhet samlet på samme sted. Det er f.eks. fullt mulig å legge utdanningsavdelingen til Sunndal, samferdselssjefen til Aure og fylkesmannens kontor til Kristiansund. Miljøverndirektøren kan vi ha på Tingvoll, landbruksdirektøren i Surnadal og beredskap i Averøy. Det handler ikke om hva som er mulig, men å ha vilje til å fordele og desentralisere kompetanse og arbeidsplasser.

Om kommunereformen fører til store endringer er det imidlertid ikke mulig å sitte stille og late som om ingenting skjer rundt oss. Dersom store og viktige oppgaver og ansvar blir overført fra fylkeskommunen til de største kommunene er det viktig å etablere så store enheter at vi sikrer oss innflytelse og medbestemmelse på hvordan disse oppgavene skal løses. Enda viktigere er dette dersom fylkeskommunen som forvaltningsnivå blir nedlagt og erstattet med større regioner, eller dersom de eksisterende fylkene også skal gjennom en sammenslåingsprosess.

Kommunene på Nordmøre bør da danne en sterk nordmørskommune bestående av så mange nordmørskommuner som mulig, pluss tilstøtende kommuner fra Sør-Trøndelag, som Hitra, Frøya, Hemne og Snillfjord.

Kommunereformen er derfor et enten – eller. Det er fortsatt fullt mulig å stanse reformen og beholde dagens struktur, som har vist seg effektiv og bærekraftig. Alternativet er imidlertid ikke å slå sammen to og to kommuner. Dersom kommunereformen blir en realitet og fylkene enten blir nedlagt eller sammenslått og erstattet med større regioner, er det nødvendig å tilpasse seg den nye virkeligheten.

Kommunene på Nordmøre bør da danne en sterk nordmørskommune bestående av så mange nordmørskommuner som mulig, pluss tilstøtende kommuner fra Sør-Trøndelag, som Hitra, Frøya, Hemne og Snillfjord.

Innbyggerne må kunne ferdes tørrskodd innad i egen kommune

En forutsetning for å danne en slik stor nordmørskommune er imidlertid å sørge for å forsere de naturgitte barrierene som geografien har gitt oss. Innbyggerne må kunne ferdes tørrskodd innad i egen kommune. Vi vil derfor i tillegg til Todalsfjordprosjektet og fergefri forbindelse over Halsafjorden arbeide for å etablere fergefri forbindelse over Talgsjøen, tverrforbindelse mellom kommunene Aure og Halsa, senketunnel til Smøla og tunnel til Hitra.

Vi må være forberedt på fremtiden, uansett hva den bringer. Med gode kommunikasjonsløsninger skal vi sikre oss innflytelse og medbestemmelse, og vi skal sørge for bedre fordeling av offentlige ressurser i form av kompetanse og arbeidsplasser.