Frykten er mitt våpen

Runar Vestheim
4. kandidat

«Frykten er mitt våpen» var en film og roman som gjorde inntrykk på meg som ungdom, og tittelen har brent seg fast i hodet mitt. Den dukker av og til opp, og i dag gjorde det den jaggu igjen.

På vei til Sunndal gjennom vakker Nordmørsnatur dukker en arrogant høyremann ved navn Oskarsson fra Ålesund opp på radioen, og frykter polsk riksdag og kaos dersom Sunnmørslista 1, Sunnmørslista2, Pensjonsisppartiet og «Who knows what» skulle komme inn på fylkestinget til høsten. Jeg antar at det er Nordmørslista som er «who knows what».

Han frykter at ingen av de såkalte blokkene skal få flertall, og at vi som representerer andre alternativ skal forstyrre den tradisjonelle blokktenkingen og til og med bli kostbare for en allerede meget anstrengt fylkesøkonomi hvis vi enda til skulle få innflytelse over politikken som skal føres. Nei, fri oss fra at vi som representerer andre enn de tradisjonelle partiene skulle få innflytelse! Fri oss fra at nordmørske stemmer skulle få innflytelse! Ja, ja, vi kan i hvert fall ikke ta noe som helst av ansvaret for en anstrengt fylkesøkonomi, der må nok heller Oskarsson og de tradisjonelle blokkene selv ta skylden. Nordmørslista har som kjent foreløpig ikke vært representert.

Hva er så herr Ooskarssons løsning for å unngå Polsk riksdag? Jo, at Høyre og Arbeiderpartiet finner sammen for å sikre ansvarlighet. Så nå er plutselig ikke en stemme til Høyre en stemme til et borgerlig alternativ? Nå er en stemme til Arbeiderpartiet en stemme til mer høyrepolitikk? Var det noen som snakket om troverdighet overfor velgere, Polsk riksdag og kaos?

I en artikkel ser jeg også at Steinar Reiten fra Krf har fått denne frykten, og fraråder folk å stemme på såkalte «fogderilister». Jeg tør minne om at nettopp Krf har vært et av de mest upålitelige partier når det gjelder å forutsi hvor i det tradisjonelle politiske landskapet de lander.

Jeg kan forsikre alle i Møre og Romsdal om at dersom Nordmørslista skulle få innflytelse etter neste valg, vil vi vite og benytte denne innflytelsen til Nordmøres beste.

Det er ikke til Nordmøres beste å videreføre en dårlig fylkesøkonomi, så der kan Oskarsson slippe frykten.

Han kan imidlertid godt fortsette å frykte at vi skal rokke litt på den tradisjonelle politiske tankegangen i fylket, både når det gjelder fordeling av ressurser og posisjoner.

Jeg får avslutte som en kjent komiker: «Vart dåkk skræmt no?»