Kjære Erna

Stig Anders Ohrvik
6. kandidat

I nyttårstalen din sa du at du gjerne vil gjøre en forskjell. Du sa også at det er et ansvar for politikere å organisere helsetjenesten bedre. Du sa at det handler om muligheter for alle, og at det handler om likeverd.

Jeg vet ikke om du egentlig skal ha æren for alt dette alene, men noe av det du har sagt vil nok gå i oppfyllelse. Du vil bli husket for å ha gjort en forskjell. Du vil bli husket som den som gjorde forskjellene større. Og du vil bli husket som et symbol på at vår sivilisasjon har nådd sitt høydepunkt. På samme måte som Einar Gerhardsen har blitt symbolet på byggingen av velferdssamfunnet, vil du bli husket som den som bygget velferdssamfunnet ned.

Det er noe som heter at i et demokrati får folkeflertallet de politikerne de fortjener. Jeg synes vel i grunnen vi har fortjent bedre.

Det er nok ikke helt rettferdig. Det er ikke gjort i en håndvending å snu en stor skute som Norge, og jobben med å snu startet nok før du og ditt mannskap mønstret på. Like fullt var det du som skulle få æren av å være kaptein på skuta da den begynte å synke. Når fremtidens historikere og sosiologer skal prøve å forklare vår tids begivenheter kommer de nok til å trekke inn New Public Management som en bakenforliggende årsak til at det gikk galt. Selvsagt vil de det. Men det er ikke sikkert de vil fremholde det som et stort mysterium at det var Høyre og Fremskrittspartiet som satt i førersetet da toppen var nådd. I det politiske landskapet vil det nok ikke se så rart ut at det er høyrepartiene som setter økonomien foran menneskene i landet. Mitt tips er at historikerne vil legge mer vekt på det ironiske i at Einar Gerhardsens parti var med på å grave velferdssamfunnets grav. Du kan jo ihvertfall håpe. Da er det Jens Stoltenberg som blir husket som den som gjorde en forskjell. Men det er kanskje like greit.

Det er vanskelig å skrive historie mens historien skjer. Det er ikke sikkert det er helt heldig heller. Men jeg tror nok at 2001 vil være et viktig år i historien om vår sivilisasjons fall. I 2001 vedtok Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet den ødeleggende foretaksmodellen, som effektivt flyttet ansvaret for sykehusene fra fylkespolitikken til statsoppnevnte foretaksstyrer. Foretaksmodellen har sørget for å pulverisere ansvar, hindre demokratiske prosesser og innføre mekanismer som funksjonsfordeling, som egentlig bare er et annet ord for nedleggelse. Foretaksmodellen er ikke egnet til å organisere helsetjenesten bedre. Foretaksmodellen er kun egnet til å ivareta økonomiske interesser, og knapt nok det. Det er en myte at små sykehus både er dyrere og dårligere enn store sykehus. Det er en myte at Norge bruker mer ressurser på helse enn andre sammenliknbare land. Norges ressursinnsats til helsetjenester er på gjennomsnittet for EU- landenes innsats og som prosentandel av samlet ressursbruk blant de laveste i Europa

Les rapporten utarbeidet av professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark her

Det er noe som heter at i et demokrati får folkeflertallet de politikerne de fortjener. Jeg synes vel i grunnen vi har fortjent bedre. Selv om de tre største partiene i Norge sto sammen om å innføre foretaksmodellen. Selv om de tre største partiene i Norge har stått sammen om å bygge ned velferdssamfunnet de siste årene. Selv om det er befolkningen som i et representativt demokrati har ansvaret for at de tre største partiene faktisk er størst, har jeg til gode å treffe en enkeltperson som er enig i denne utviklingen. De fleste innbyggerne i Norge ønsker å føle seg trygge uansett om de oppholder seg på Rjukan, på Tynset eller på Smøla.

Når helseministeren i sin sykehusmelding 7. januar gir uttrykk for et ønske om å legge ned minst halvparten av alle norske sykehus er han dermed ikke bare i utakt med, men på kollisjonskurs med befolkningen. Når helseministeren tar til orde for at lokalsykehusene kan drive med planlagt dagkirurgi snur han virkeligheten på hodet. Det er ikke først og fremst ved planlagt dagkirurgi avstanden til sykehuset er et problem, men ved akuttsituasjoner. Likeverd og muligheter for alle handler ikke mest om hvor lang tid det tar å få en hofteoperasjon, men om hvor lang tid det tar å få behandling for slag, hjerteinfarkt, pustestans og traumer. Prehospitale tjenester kan aldri erstatte akuttmottaket, og helikopter kan aldri erstatte bil og båt.

Hvis du Erna, skal bli husket som den som gjorde en forskjell må du snarest stanse prosessen med å legge ned lokalsykehusene. Du må reversere prosessen, og du må legge ned helseforetakene. Du må sørge for at lokalsykehusene fortsatt har akuttfunksjoner i både indremedisin og kirurgi.

Da kan du bli husket som den som organiserte helsetjenesten bedre. Du kan bli husket som den som sa at det handler om muligheter for alle, og at det handler om likeverd. Og bli trodd. Og når alt kommer til alt så er det kanskje ikke så om å gjøre å bli husket som den som begynte å rive velferdssamfunnet.